Overblikket: En lagseier

Lørdag gjestet Vålerenga Stjernehallen, og selv om resultatet tyder på noe annet ble kampen alt annet enn jevn. Og så hyller vi vinneren av konkurransen.

Vålerenga tok ledelsen 1-0 i Stjernehallen, men for Stjernens del få lyspunkter selv om de klarte å karre seg opp i en 2-1 ledelse. Det var altså Stjernens eneste lyspunkter i kampen. Ellers så de ut som våte kluter uten fysikk, vilje eller ende. Spesielt dette med fysikk. De vek unna taklinger, og når de først hadde kroppskontakt så det særs halvhjertet ut. Ok da, vi skal nevne et lyspunkt til – det var over middels bra stemning på tribunen også bland hjemmelagets supportere.

Hva med Vålerenga da?

Jo, de fremstod som kompakte, selvsikre og lekne. Pucken gikk rask fra mann til mann, og det uten nevneverdige feilpasninger – i hvert fall ingen som ble matchavgjørende. Ikke var de redde for litt fysisk kontakt heller, og som nevnt skvatt Stjernens «krigere» til alle kanter når det smalt til.

Kyllinger.

Og igjen var det to unggutter som stod for det endelige. Thomas Olsen og Colin Spaberg Olsen scoret hvert sitt, 2-2 og 2-3, i andre periode. To skikkelige arbeidsmål. Inn i krigen altså. Vi ser storhet i de to gutta der.

Martin Lauvmann Ylven scoret for øvrig Vålerengas første mål, i første periode, og siste periode ble målløs. Like greit det, 3-2 holder lenge. GET-Ligaen avgjøres ikke på målforskjell.

Vålerenga savner fortsatt en notorisk måltjuv, en Brian Ihnacak. Dette blir sikkert mantra gjennom sesongen, men kanskje ikke hvis unggutta Olsen bla. får tillit, og tillit nok til å få gjøre noen tabber de lærer av uten å bli tapet fast til benken av den grunn.

Ingen forventer mye av Vålerenga denne sesongen. Ergo bør det være et vidåpent rom for å la de unge virkelig få prøve og feile. Selv om det koster oss noen seire.

Hør vår ord!

Og så et lite stikk; vi unner Storhamar deres 5-0 tap for Sparta. Ikke det at vi unner Sparta noe som helst, vi bare ønsker Storhamar alt vondt. Alt vondt som kan oppdrives. Og i det ligger det en avklaring. Stavanger Oilers er hverken erkefiende, erkerival, eller noe annet. De er bare et jævla godt hockeylag (til tider).

Torsdag kommer Stavanger Oilers på besøk til Jordal Amfi, det blir sannsynligvis en jevn greie, men vi tipper Vålerenga trekker det lengste strået. Stavanger er fulle av seg selv som vanlig, og ser ut til å tidvisha tatt til seg Vålerengas evige syndrom; være sin egen verste fiende. 5-0 over Kongsvinger hjemme i oljetanken skremmer ingen.

I hvert fall ikke Vålerenga.

Konkurransen da?

Jo, der stakk Pondus av med skjerfet og sikret seg sin andre «seier», den andre på rad. Pondus har dermed to av tre mulige «lodd» i kampen om et sosngkort donert av klubben.

Vi tar svarrekka kjapt; nei, nei og ja.

Grei skuring. Ny konkurranse følger før man aner.

God natt motstand, hvorhen du er…


Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.

Overblikkets samlede verk finner du her.

 

 

 

Comments are closed.