Klanen.no

Sent søndag kveld sang fjorten lykkelige barn «Vi er alle fra Vål’enga» i bussen på vei hjem til Tøyen. De hadde akkurat hatt en opplevelse de sent vil glemme.

Tekst: Pia Gellein // foto: Pia Gellein

Det hele startet i sommerferien på Tøyen Aktivitetsskole. Jeg nevnte at jeg skulle på Ullevaal til et av barna, og han fortalte at han aldri hadde vært der. For meg som er oppvokst på Kampen og Vålerenga, er det en helt fjern tanke at barn fra Oslo Øst som er glad i fotball aldri har satt sine ben på Ullevaal. Min neste tanke var at jeg måtte gjøre noe med det.

Så hva gjør du når du vil ta med en haug med unger på fotballkamp for å heie på Vålerenga når midlene ikke er der? Du må be om hjelp. På Tøyen gjør vi det hele tiden. Vi ber om et løft til en utsatt del av Oslo, vi ber om flerbrukshall så barna kan drive med idrett og vi ber om penger fra politikere. Det krever som regel hardt arbeid når du vil ha noe fra noen andre. Å få ta med fjorten barn på fotballkamp var enkelt. Vi spurte bare Klanen.

I utgangspunktet tok vi kontakt med Klansstyret for å forhøre oss om hvordan vi burde gå frem. Da fikk vi ganske enkelt beskjed om å levere en ønskeliste. Alle ønsker ble oppfylt, og enda litt til.

Halv fem på søndag møttes vi i skolegården, og delte ut t-skjortene vi hadde fått av Aina i MiniKlanen til en veldig spent gjeng. Myke låter for foppallsjela ble spilt hele veien til Ullevaal i bussen Klanen hadde leid til oss. Da vi endelig kom fram, var det så vidt vi klarte å forhindre at et par overivrige barn løp ut på matta, men vi fikk roet oss noe da vi satte oss på tribunen med MiniKlanen.

Heldigvis for oss er ikke MiniKlanen et sted som krever altfor mye ro. Der kunne vi synge, hoppe, hilse på Tippen, vifte med flaggene vi fikk og vi kunne ta fullstendig av på målet til Omarsson. Alle som jobbet for MiniKlanen gjorde en fantastisk jobb for at vi og de andre barna skulle trives på kamp.

Da bussen vår parkerte på Tøyen, var det førstemann til å fortelle foreldrene om matchen. De fortalte med voldsom entusiasme om seieren på Ullevaal, Ghayas sin scoring, Omarsson som herja og alle tingene de hadde fått. At de hadde opplevd noe stort, var det ingen tvil om.

Opplevelsen var ikke bare stor, den var også viktig. Veldig viktig. Det høres kanskje ikke så spesielt ut. Selv husker jeg knapt noe fra kampene jeg så på Bislett med pappa. Men tenk om du bare fikk se favorittlaget spille én gang. Høre Klanen synge én gang. Oppleve felleskapet på tribunen én gang. Da betyr den ene gangen alt.

Så tusen takk skal dere ha alle sammen. Først og fremst takk til Klansstyret med Robin Grov i spissen som organiserte og spanderte hele denne fantastiske dagen. Takk til Aina Helen Belseth og MiniKlanen som tok varmt imot oss, og sørget for topp stemning under hele kampen. Takk til spillerne som sørget for seier da vi først tok turen, og som signerte t-skjorter etter kamp. Og takk til Vålerenga.

Takk for at du virkelig er klubben for alle.

Med vennlig hilsen Pia Gellein på vegne av Tøyen Aktivitetsskole.

Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.