Ritualer
Etter måneder med trøstesløse stunder for oss engafolk, kommer endelig godt nytt. Ventetiden er over. Vålerenga vinner resten av matchene i årets sesong. Og hvordan vet jeg det? Svaret er like enkelt som det er uforklarlig:
Armbøyninger.
Tekst: Dag-Even // foto:uvisst
La meg forklare:
At fotballspillere har sine ritualer før kamp er en kjent sak. Noen må f.eks ta venstre sko på før høyre (J.A Riise), ta shortsen på bak frem i garderoben før man retter i spillertunnelen (Helland), sparke fire ganger i stanga under oppvarming før man klør seg i skrittet med høyre tommel og venstre langfinger (Kippe), klappe i hendene mens man slikker seg manisk rundt munnen (Berg Hestad) eller gå sist ut av garderoben (Rekdal).
Så er også tilfellet for mange av oss supportere. Så vidt jeg vet er det vanligstre ritualene å drikke seg full, synge seg hes, kose og sloss om hverandre. I hvert fall for voksne. Barn tyr til andre ritualer. Nevøen min, Simon, for eksempel, han tar armbøyninger.
Simons lag er Kongsvinger og de har utelukkende avgitt poeng når han har vært forhindret fra å ta sine 25 armbøyninger før kamp. Jeg spurte guttungen om en forklaring.
– Onkel, sier han alvorlig. Det fungerer slik at dersom du tenker veldig hardt på laget ditt, mens du fysisk sliter ut kroppen, transporteres energien du bruker ut av kroppen din og transplanteres usynlig over i fotballspillerne du ønsker skal vinne kampen. På fagspråket kalles det metafysisk doping, men det er helt lov.
-Simon, hvor har du hørt dette?
– Av onkel Reinardt.
– Ja vel, ja. Sier onkel Reinhard noe mer?
– Han fortalte at verden styres av Paven og Dronning Elisabeth, som egentlig er indianere i forkledning!
-Okey, noe mer?
– Ja, han sier at jo mer jeg tenker på skumle og vonde ting som barn, jo lettere vil jeg få det som voksen, for da har jeg tenkt meg ferdig med det vanskelige og slipper å havne på sykehus for folk som tenker for mye, som onkel Reinhardt. Han ga meg til og med en liste over «tanketing» jeg bør tenke på nå.
– Tanketing?
– Ja, se her er den: Kreft, bakterier, virus, krig…
– Simon, få den listen! Onkel Reinhardt er en snill mann, men han har det ikke så bra med seg selv. Lov meg å aldri lytte til ham igjen, okey?
– Så jeg skal slutte å ta armbøyninger?
– Nei, fortsett å ta armbøyninger.
Simon nikker og setter seg til å tegne.
En alvorsprat på telefonen senere og jeg venter på kampstart. Mjøndalen borte. Jeg sjekker telefonen og ser at Kongsvinger vant 0-1. Faen heller. Før jeg vet ordet av det har jeg plantet alle fire i parketten og presser meg igjennom noen armbøyninger. Det kan ikke være mye kraft de får fra meg, men alle monner drar.
Sannelig vinner ikke vi også 0-1. Kan Reinhardt være inne på noe? Utenkelig. Før Start-kampen unngår jeg armbøyninger.
Vi vet hvordan det gikk.
Og Kongsvinger vant 4-0.
Av barn og paranoid schizofrene får du høre sannheten, er det ikke slik? Vel, uansett: Er du av dem som tyr til utspying av eder og galle på nettet, puben, eller stadion? Gjør deg selv, og ikke minst oss andre en tjeneste: Ta armbøyninger i stedet. Kan hende det gjør susen? Om ikke annet kommer du i bedre form.
Og skulle du befinne deg på Økern-senteret og ser en sliten kar med bustete svart hår, et krusifiks rundt halsen og militærfrakk fra andre verdenskrig snakke belærende til småunger: Vær så snill å be ham slutte. Eventuelt be ham på en pizzabit fra Seven Eleven, da sitter han i ro en stund.
Ære være!
Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.
