Klanen.no

Spillere, trenere og supportere dro til Molde i visshet om at det var en tøff oppgave som ventet oss på Røkkeløkka. Det ble det også, men vi fikk med oss poeng etter en solid innsats både på banen og tribunen.

Tekst: JonasA // foto: Eivind Hauger

For å ta litt kort om kampen først, så var det en godkjent match fra vår side og noe helt annet enn samme oppgjør i fjor. Molde satte press fra start, men vi kom oss ganske kjapt inn i matchen. Omarsson var frisk på topp og ble snytt for et soleklart straffespark etter 15 minutter av 1. omgang. Etter boka skulle det også vært rødt kort på Forren i den situasjonen. En matchavgjørende feil av dommer Ken Henry Johnsen som hadde en horribel dag på jobb og fikk naturligvis høre at han var «kjøpt og betalt» og «en skam for Norge» fra samtlige på bortefeltet gjentatte ganger. Fullt fortjent. Etter dette var det en jevn og fartsfylt omgang før Molde skapte to store sjanser rett før pause. De ble stoppet av stolpen og en god Langer i buret.

Etter pause var Molde best. Nation fikk vår eneste virkelig store sjanse i omgangen etter en dødball, men skuddet ble blokkert. Resten av sjansene var det Molde som hadde, men forsvaret og Langer sto i mot, og det endte med poengdeling. Ett poeng som kan vise seg svært viktig når vi skal telle opp i november. Likevel, Langer ble banens beste og da skjønner man at vi skal være fornøyde med 0-0, selv om mye kunne vært annerledes hvis Ken Henry kunne jobben sin.

Om poenget i Molde var en opptur, så var stemningen på tribunen i aller høyeste grad også det. Jeg har ikke tall på hvor mange vi var, men anslår rett i underkant av 200 stykk. Et absolutt brukbart tall og mer enn nok til å synge ut resten av Røkkeløkka til de grader. Samarbeidet mellom Klanen og de alternative funket utmerket hele kampen gjennom og sammen trykket vi på konstant i 2 x 45 minutter.

Før pause var det god variasjon i sangene og med en gang en sang dabbet av ble en ny satt i gang. Store deler av feltet trøkka til og var med, mens Tornekrattet på andre siden aldri var i nærheten av å lage høy nok lyd til å overdøve oss. På tribunen ble det en ydmykende og klokkeren borteseier. Ren knockout.

Som om det ikke var bra nok før pause, så klinte vi til og var enda bedre etter. Pausen ble brukt til å samle feltet enda mer, noe som resulterte i at enda flere ble med. Etter ca 75 minutter ble «øl og vold» satt i gang. Den varte kampen ut. Jeg kunne ikke se noen på feltet som ikke var med, uten om de fire bevæpna fra politiet som passa på den skumle gjengen fra hovedstaden. Det var sånn at da man trodde lydnivået hadde nådd sitt toppunkt, så ble det bare høyere, og sånn fortsatte det hele veien ut. Det var helt magisk.

Etter at udugelige Ken Henry blåste av for siste gang var stemninga som om vi hadde vunnet kampen. Moldenserne dro hjem, men vi sang videre mens vi klemte og ga sidemannen en klapp på skuldern for et viktig poeng på en vanskelig bortebane og for en herlig opplevelse på tribunen. Spillerne og trenerne tok seg god tid med å takke for innsatsen og alle kunne dra fra et solfylt Molde med et smil om munnen.

Takk til alle som bidro til at dette ble en kamp som neppe blir glemt med det første. Det er bare å glede seg til turen til Skien. Der blir vi flere og da kan man egentlig bare begynne å synes synd på alle som holder med Odd. Det lukter ny knockout.

22 timer reise for en kamp som endte 0-0 var lett verdt det.

Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.