Annus horribilis

Vålerengas hockeysesong er over. Etter lite flatterende 0-4 mot Oilers i semifinalene er denne sesongen over. Vi er ikke lenger blant eliten i norsk hockey, vi har blitt en middelmådighet. 

Tekst: EspenB


Annus horribilis. Kaptein Brede Frettem Csiszar var kort og konsis med sin Twittermelding etter kampen i går. Annus horribilis betyr som kjent «et fryktelig år».

Supporterne har ikke vært nådige på sosiale medier siden sesongen brått ble avlutta i går. Skammelig, skuffende svakt og elendig er ord som går igjen blant folk. Jeg leita med lykt og lupe etter superlativer, men kom tomhendt tilbake. Akkurat som Vålerenga i år kom jeg tomhendt tilbake.

Så hva gikk galt i år? Hvor falt vi av? Når ble vi en middelmådighet i norsk hockey? Hva skjedde egentlig?

Tja, dine vurderinger er like gode som mine. Jeg sitter ikke på fasit, men jeg skal synse i vei og så får du heller la deg irritere og forarge om du mener jeg er på helt jordet. 6. plass i serien og semi er langt under målsetninger og forventninger for sesongen.

Først vil jeg imidlertid takke frivillig-korpset på Jordal. Dere har gjort en strålende sesong igjen. Feilen ligger ikke hos dere og dere har gjort mer enn forventa, som vanlig. Dere er trivelige folk og hjertet for klubben vises tydelig i innsatsen som legges for dagen. Igjen, takk for innsatsen, dere gjør det til en sann glede å komme på Jordal til hver eneste kamp.

Administrasjonen vår er enten ikke stor nok, eller så er den ikke dyktig nok. Vi trekkes seks poeng på grunn av ei regning som ikke blir betalt i tide. Det er revnende likegyldig for meg om vi havner på femte eller sjette plass i grunnserien, men det oser ikke kvalitet når de enkleste ting ikke følges opp. Vi må komme dit at vi ikke mister poeng på grunn av rot og surr. Det kalles glipper og sviktende rutiner, men det er rot og surr. Ingenting annet.

Vi har ikke hatt keepertrener i år. Det har vært lett å se. Søberg mangler en sparringspartner som holder ham på tuppa og får ut de viktige siste prosentene i kampsituasjon. Et par telefoner i uka med den gamle keepertreneren er ikke nok, det har denne sesongen vist. Keepertrener må vi ha om vi skal hevde oss i toppen av norsk hockey. Det eksisterer jo ikke konkurranse på keeperplassen heller. Andrekeeperen er komfortabel med å være andrekeeper og virker ikke å ha ambisjoner om å bli førstekeeper i det hele tatt.

Backene våre har hatt en vanskelig sesong. Der de var gode i fjor har de i år gått på indianer etter indianer. Usikkerhet, manglende klokskap og svake involveringer har gitt oss altfor mange enkle baklengsmål. Det har vært frustrerende å se dem denne sesongen. Det har sikkert vært minst like frustrerende å spille back. Å vite at man kan, men ikke få det ut i de avgjørende situasjonene er ikke gøy.

Løperne har skuffa radikalt. Den eneste som har levert til pari er importen Ihnacak. Han ble gullhjelmvinner i GET-ligaen til tross for at han spilte på et svakt Vålerengalag som endte på 6. plass i serien. Den nest beste poengplukkeren i Vålerenga i grunnserien var en back. Det må rett og slett være flaut for løperne våre.

Trenerteamet har ikke klart å få ut det beste av spillerne sine. En 6. plass i serien og tap 4-0 i semifinalene forteller det. Skjønner ikke spillerne hva Espen og Svenna mener? Er ikke kampplanene gode nok? Trenes det feil eller for dårlig? Er fokus der fokus skal være?

Vi har igjen bomma med utlendingene våre. Utlendingene skal skinne på isen, være rollemodeller for de yngre og dra lasset hver kamp. Ledere, krigere og matchvinnere skal de være. Våre utlendinger faller igjennom i sluttspill år etter år. Ja, om de ikke er sendt hjem grunnet administrativt rot allerede da.

Et dystert bilde preger Vålerenga Hockey etter denne sesongen, men det er positive ting å ta med seg også. Det er uhyre trist at det ikke går på sportslige ting.

Sponsorer løper ned dørene på Jordal som følge av Iskrigerne. Det har vært publikumsøkning på Jordal på til tross for kraftig sportslig tilbakegang. Det er topp opplegg. Pengene velter inn i klubben. Vi kan takke Iskrigerne-serien for det også. Det betyr at vi har flere kroner til å satse på ny frisk i høst.

Spørsmålet er om Iskrigerne stjæler for mye energi fra ledere, trenere og spillergruppe. De påstår at det ikke er tilfelle, men resultatene forteller noe annet. Trykket fra media er større enn noengang, alle vil ha en bit av Iskrigerne. Det jobbes samtidig med ny stadion. Er Vålerenga Hockey en stor nok organisasjon til å håndtere alt dette? Mister VIF fokus fordi det er så mye utenomsportslig som må håndteres hele tiden?

Jeg tror det.

Jeg tror hovedårsaken til den elendige sesongen skyldes at organisasjonen er for liten til å håndtere alt som skjer om dagen. Det sportslige lider under trykket på klubben. Så enkelt, og samtidig så vanskelig. Det som bringer penga inn klarer ikke klubben å håndtere på en god nok måte. Det er mitt syn, sett med supporterøyne fra utsiden av klubben.

Heldigvis er det lett å gjøre noe med, om klubben er enig og velger å gjøre noe med det.

Vålerenga har fått uvanlig lang sommerferie i år, men den egentlige jobben starter nå. Sesongen som har vært må evalueres, læres av og endringer må komme. Så kan sesongen 2014/2015 puttes i den aller nederste skuffen i Vålerengahistorien og glemmes. Vålerenga kan ikke leve med å være en middelmådighet i norsk hockey. Det kan vi rett og slett ikke.

Vi er inne i den lengste tørkeperioden siden 70-tallet. Forrige bøtte kom i 2009. Det holder ikke og er ikke godt nok. Ikke for Vålerenga.

Jeg regner med at alle, fra styret og nedover i organisasjonen tar en skikkelig god titt på seg sjøl i speilet og spør seg sjøl om de er de riktige folka for å få Vålerenga tilbake til toppen av norsk hockey – der vi hører hjemme. Er man ikke 100% motivert eller ikke har rett kompetanse må man tre til side – for klubbens skyld.

Jeg forventer at Kjær og Espen går gjennom spillerstallen med lupe og kvitter seg med alle som ikke har den nødvendige mentaliteten man må ha for å være vinnerskalle. Daukjøtt har vi ikke bruk for i Vålerenga. Det skal ikke være nok i seg sjøl å spille for Vålerenga. Alt annet enn tanken på å gå på isen for vinne for Vålerenga skal være uaktuell. Den tanken har vi sett lite av i år.

Takk for sesongen, vi sees til høsten.


Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.

Comments are closed.