Klanen.no

Kampen mot Kongsvinger Knights lørdag ettermiddag ble som ventet aldri spennende, ikke engang da de forannevnte utlignet til 1-1 i spill fem mot tre tretten minutter ut i første periode. Hva som var spennende, i det minste i forkant, var hvordan de to nye transatlanterne ville fungere.

De to var plassert i rekke med Brian Ihnacak. Og det var neppe tilfeldig. Ihnacaks lagkamerater, før de to ankom, slet innlysende med å skjønne spillet hans, de klarte ikke engang å holde klubba på isen for å ta i mot hans ofte geniale pasninger.

Men det skjønte Fortier og Gamache. Og de tre gnistret i rekke sammen.

Men roe ned litt nå. Ikke ta helt av.

Det var tross alt Kongsvinger som var motstander. Tabellskrot. Skrot. Riktignok kjempet Kongsvinger fra start til slutt, det skal de i høyeste grad ha, de la seg aldri på magen med stjerten i været. Ikke noe 60 minutters skinkerytteri altså.

Men allikevel var de sjanseløse. Som forventet. Og Vålerenga gikk ikke på noen ny Manglerud Star-tabbe.

Men tilbake til den transatlantiske rekka. De gnistret. Og hadde det ikke vært for meget labert backspill ville det vært flere scoringer, mange fler. For når de tre foran virket glimrende, virket de to bakover – uansett hvem det var – dempet bra for å si det mildt. Og problemet gjenstår, vi trenger en back – eller to – som sammen med Sørvik kan ta sjefsrollen og gå foran som ledere for de frynsete nest siste-skansene.

Og hvordan skal man forklare at Frettem Csiszar og Espeland er skygger av seg selv fra i fjor? Vi har ingen forklaringer vi gidder ramse hverken opp eller ned. Hva de gjør feil fremstår tydelig; «alt», men hvorfor er ikke like lett å forstå. Jada, Lyngset er tilbake, men han fremstår i beste fall som en habil 9ende back. Det var en grunn til at han ble utlånt. Vi kan ikke se at grunnen(e) ikke er der enda.

Men tilbake til det positive.

De tre transatlanterne fungerte meget bra sammen, og ikke bare i overtall. De var lekne, ivrige og meget smarte i sitt spill. Spesielt Ihnacak som nå som nevnt endelig fikk rekkekompiser som skjønte ham, som hadde det samme fugleperspektiv på spillet som ham.

Vi gjentar oss selv fra tidligere; Ihnacak synes å se kampen fra oven, som om han har et tredje øye i taket. Og nå ser det ut til at han har to kompiser til som har det samme.

Dette bærer selvfølgelig bud om bedre tider, men den ordentlige testen kommer i romjula.

Vi er spent, både på hvordan de virker da – og om vi har en ny offensiv panserback eller to på plass.

God natt panserback, vi trenger deg, hvorhen du er…

Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.

Overblikkets samlede verk finner du her.