Klanen.no

Søndag ettermiddag gjestet Vålerenga Askerhallen, og regelrett gnagde og elsket Frisk Asker i stykker og biter. Det var et gjenfødt Vålerenga som eide isen.

Selv om vår drøm på mange måter ikke ble oppfyldt, var vi i det minste sanndrømt om at Sankt Hallvads menn skulle ta seieren hjem. Og fra vår 8. plass på tabellen tar vi alt vi får. Vi forblir på 8. plass enn så lenge, men vi tok tre viktige poeng opp fra Manglerud Star og Kongsvinger Knights.

Og vi fikk mye av Vålerenga i går, laget fremsto som gjenfødt.

La oss ta det negative først.

Pasningene satt aldeles ikke, det florerte av feilpasninger, noen så vanvittiget at vi ikke trodde det vi så. Vi foretok en haug av øyeblikks snodige taktiske valg som ikke i helvete engang kunne stamme fra Espen Knutsens taktikk-tavle. Vi hadde ved flere anledninger mest evne til å se ut som en 3-4 manns U7 myggsverm som sammen jaget hals over hode etter pucken.

Men det gjorde ikke noe av flere grunner:

– Frisk Asker var fryktelig dårlige, Vålerenga eide kampen fra start til slutt, bare avbrutt av noen halvhjertede forsøk fra askerne spesielt i overtall.

– Steffen Søberg var igjen veggen vår. De 34 skuddene som traff innenfor målstengene snek seg aldri over mållinjen. I tillegg reddet han en 20-30 skudd som korrekt nok aldri ble regnet med i statistikken. At askerne kom til så mange skudd hadde mest å gjøre med at forsvaret vårt stolte på Søberg igjen og vice versa. Selvtillit.

Og så de viktigstetingene;

– Vålerenga spillte med senkede skuldre, det var ingen nerver å spore.

– Gleden av å spille var tilbake, man så at spillerne var lekne og moret seg på isen.

– Vålerenga taklet, noen ganger så det braket i vant og plexi. Og noen ganger så hardt og nådeløst at det rykket i armene til hoveddommerne.

– Og Vålerenga skøt, 40 traff innenfor målstengene, 3 av dem passerte målstreken. Hadde laget vært enda mer på, og vi hatt en mann limt fast rett utenfor målgården til Frisk Asker ville tallene – med askerøyne – vært forferdelige. Vi snakker potensialet for to-siffret altså.

Og for de som ikke tror oss; kampens resultat og innhold ble produsert uten deltagelse fra vår egen lille store busemann Morten Ask. Han stod over kampen i går. Med ham på isen ville vi garantert fått flere pinner.

Når Sankt Hallvards menn stiller opp som søndag ettermiddag – med spilleglede, vilje, tæl og mot – da er i det minste er forbannet godt grunnlag tilbake i troppen. Så får de tekniske finessene komme etterhvert.

Grunnlaget er altså tilbake på plass. Vi gjentar oss gjerne, fordi det er så viktig.

Men vi møtte altså for dagen en hysterisk svak motstander, det skal vi ikke glemme. Men når det er sagt; Frisk Asker er ikke noe dårlig lag – selv om når de slo Vålerenga i Jordal Amfi så var det først og fremst Vålerenga som var dårlige. Men Vålerenga har et stykke igjen, og det er ingen grunn til å hvile på laubærene som det så kjekt heter.

Fordi førstkommende tirsdag kommer Sparta Sarpsborg på besøk i Jordal Amfi, og de er proporsjonalt motsatt av dårlige; de er fryktelig gode om dagen. Men de har et Jordal-kompleks. Vi tar alt vi får.

Og vi er i flyten, i dytten, og vi er oppe i ringa. Og vi tør minne om at det å være oppe i ringa er en betegnelse Petter Thorsen har stjålet – ja riktig, fra Jordal. Nærmere bestemt fra legenden Jim Mathinsen den gang han trente Vålerengas 2.-lag. Petter Thoresen er en tjuvradd.

God natt fortid, hvorhen du er, vær så snill; bli der, du hører ikke hjemme hos oss, vi vil ikke ha deg…

Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.