Overblikket: Iskrigerne…?

Lykketrusa hjalp ikke. Den ligger i søppelkassa sammen med alt annet som stinker. Vi skal ikke påstå at Sant Hallvards menn burde være sammen med trusa, men vi tenkte tanken et par ganger underveis i kampen.

Når det er sagt; vi vurderte også å «go commando» i første pause. Men vi ga trusa en sjanse til, og én til. Det kunne jo tross alt snu – selv om Vålerenga ikke viste noen tegn til det.

Ok da. De første ti minuttene av kampen, og i starten på 3. periode var Vålerenga med på et vis. Og de siste to minuttene – fodi Steffen Søberg satte seg i båsen og man dermed fikk et slags offensivt overtall.

Men ellers var det svart som natta. Lørenskog raserte Sankt Hallvards menn på alle måter. Og spesielt raserte Lørenskog Vålerenga ved å takle, takle, takle. Gang på gang på gang på gang. Og Vålerenga tok ikke igjen. Det så ut som om de ikke hadde fått med seg at fredsprisen allerede er bestemt for i år, og at de fortsatt håpet på å få den.

Fredsarbeid har ikke noe på en ishockeybane å gjøre, ikke når man kaller seg «Iskrigerne».

Og ikke en pasning satt, og aldri hadde vi en mann foran Lørenskogs bur. Og ikke engang Steffen Søberg hadde en god kamp. Han kan ikke klandres for tapet, men han hadde en middels dag på jobb. Og heller ikke det er bra nok. Men vi skjønner at Søberg sliter med å holde seg på topp, usikkerheten laget foran ham utviste smittet over på ham. Og så begynte de å smitte hverandre, og så var den onde spiralen i gang.

Det har alt i alt. virker det som fra tribunen, vært alt for mye fokus på «Iskrigerne», og for lite fokus på den jobben man skal gjøre på isen. I kamp.

Det virker unektelig som om cocah Knutsen har tapt garderoben. Det har ikke vært mye hurra å skrive hjem om så langt i år. Seks tap på ti kamper er skremmende og ville normalt få det til å bli fryktelig varmt under stumpen på en coach. Og det er mulig det er varmt under stumpen til Knutsen, men han har livstidskontrakt.

Vi sier ikke at han må gå, men vi sier han må erkjenne at det er varm å sitte. Og fort finne en måte å kjøle ned skinka på.

Men det var to lyspunkter. Tobias Lindströms mål. Og da lyden fra Facebook-chat’en til sekretæriatet runget ut over amfien, var det en del som humret.

Vi tar alt vi får.

Og det var ikke mye vi fikk torsdag kveld.

Når skal vi få noe?

God natt sekretæriatets Facebook-meldinger, hvorhen dere er…


Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.

 

 

 

Comments are closed.