Vålerenga til topps i futsal-turnering!
Vålerenga toppfotball damer rekrutt deltok i helgen på den årlige futsal-turneringa på Beitostølen i Valdres. Det endte med seier og vi har reisebrevet som forteller alt om det.
Tekst: Bente C. Velde // foto: Rune Stenslette
Frosne fotballsnører knyttes på, nyttårsklemmer deles ut på første trening, mens kulden biter godt i nesehåra. Oppkjøringen til en ny sesong ligger foran oss!
I beste influensamåned hadde vi bestemt oss for å reise til Norges skimekka, Beitostølen. Ikke for å være mer ute i kulden enn vi må, men for å delta på den årlige innendørs futsal-turneringen.
Fredag 17 januar hadde vi omsider klart å skrape sammen tre biler som kunne frakte oss til Valdres. Vi slapp heldigvis unna plan B, (halve laget på Valdresexpressen) etter at en snill far gikk med på at hans 18 år gamle datter fikk lov å kjøre bilen, med avtale om at en godt voksen rekruttspiller satt ved siden av som copilot! Slik løser vi transportlogistikken på damesiden =)
Etter fire timer start/stopp kjøring i tett snøvær, kom vi endelig frem! Vi innlosjerte oss på tre hytter, og følte oss nesten hjemme da vi vrei nøkkelen rundt i hytte 4, Hovi (n) ! Langbordet ble dekket og magesekkene fulle, før vi tok kvelden.
VIF 1 jubler for scoring!
På lørdag dro vi samlet til hallen etter en solid frokost! Vi skulle tross alt tilbringe de neste 6 timene på å svette, trille ball og hvile halebeinet på harde tretribuner. Vi stilte to lag med kun en innbytter på hvert av lagene. VIF 1 var første Vålerengalag i aksjon. Til vår store begeistring ble ”Vålerenga Kjerke” spilt på anlegget da vi entret banen. Vi hadde tydeligvis klart å sjarmere cupfotografen nok til at han løp ut i bilen og hentet CD ´en sin, og fikk sekretariatet til å sette den på
Nok et bevis på at det finnes mange bankende Vålerenga hjerter der ute.
Med en innbytter som nylig var meniskoperert, og en annen som fortsatt gikk på antibiotikakur, var vi smånervøse for hvordan dette skulle gå. 15 minutter per kamp x 3 motstandere, med bånn gass. På tribunen må det ha vært lattermildt å observere hvordan den første kampen gikk for seg.
To – tre av mine medsvettere, inkludert meg selv, ville bytte på samme tid. Det ble et hardt møte med futsalcupen og 3-2 tap. Not exactly a flying start..!
VIF 2: Agne Rauba, Ingrid S. Hannevig, Erle Setsaas, Anette Smenes, Jinn Jeanette Jacobsen og Sandra Stadheim
Andrelaget gikk dessverre ikke videre til sluttspillet, som skulle være dagen etterpå. Skuffelsen var merkbar over at vi ikke hadde klart å få begge lagene videre. Vi skulle jo aller helst møttes i finalen, men slik ble det dog ikke. Kvelden ble avsluttet på Peppes Pizza før vi kollapset i køyesengene på Hovi!
I løpet av natten hadde gluteus og legger rukket å bli ganske så harde og støle… Kraftfor ble inntatt og klokken 12.30 var kvartfinalen mot Valdres 1 i gang! 3-0 og videre til semifinale!! Utfordringen med innecup er uten tvil pausene. De er akkurat lange nok til at vi rekker å bli kalde igjen og må varme opp i garderobegangen, som rommer 20 m med en blanding av klorstank fra svømmehallen og innestengt svetteluft.
VIF 1
Valdres 2 skulle uansett slås i semifinalen. Vi ledet 1-0, helt til det var 10 sekunder igjen. Da valgte Valdres-keeperen å fyre av et skudd fra 10 m, og uten blokkering gikk den inn! Etter 20 sekunder med endorfinaggresjonspsykose forstod vi at vi måtte nullstille oss. 2 minutter med sudden death er ikke vanlig for oss 11´er travere, så det var vel ikke så rart at det gikk ei kule varmt! Den mentale omstillingen gikk tydeligvis fort. Vi startet med ballen, satte opp et angrep og etter 17 sekunder måtte keeperhelten fra Valdres plukke ut kanonkula i mål fra VIF ´s måljeger, Guro! Hoppende glade var vi klare for FINAAAALE!
Det var fem slitne VIF-kropper som stilte til finalen. Vel vitende om at det var nå det gjaldt!
Motstanderne var unge, tekniske og talentfulle tenåringer fra toppidrettslinja på Lena Vgs. De samme vi hadde tapt for i første kamp. Planen var klar. God defensiv struktur og brudd som skulle føre til kontringer og mål. Begge lag koste lenge med ballen og hvem som skulle vinne var uvisst på stillingen 1-1. Da det var 30 sekunder igjen, ble Aina Berg revet ned av motspiller 3 m fra mål. Direkte frispark !!! Spenningen var å ta og føle på. Guro stilte seg opp i Ronaldo-posisjon og klinka knallhardt til. Ballen havnet nede i nærmeste hjørne, der den som oftest havner og i måååål!!!!!
1.plass og VINNERE AV CUPEN!
Stolt kaptein Bente C. Velde mottar pokalen av Norgesmester for VIF 2002 – Morten Bakke.
Pokalen ble hevet, jubelbrøl og svette klemmer ble delt. Så slitne, men så glade på samme tid!! Å vinne med et mannskap på halvmaskin, lover godt foran sesongen! Da har vi forhåpentligvis flere skadefrie og friske innbyttere! Våre medspillere på VIF 2 fortjener en stor takk, ettersom de måtte tilbringe 8 timer i hallen sammen med oss siste dagen. De stilte opp, tok bilder, motiverte og bidro med sitt gode humør, til tross for at de ikke kom like langt.
I seiersrus startet vi på den lange bilturen hjem. På veikroa kapret vi NLF (les: Norsk Lastebilforbund) sitt stambord og sammen med Jan Teigen´s ”Optimist” og overentusiastiske høye toner kom vi oss omsider sent, men trygt hjem til Valle!
Vinnerene! VIF 1: Ida Nordby, Aina Berg,Guro Flugstad, Lisa Elnæs, Bente C. Velde og keeper Helene Zacho. Helene ble kåret til turneringens beste keeper.
Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.
