Klanen.no

(VIF – GODSET 1-1) Et oppgjør der lagene har én omgang hver, med klart overtak til Godset i første og 0-1 til pause. Flatterende for Enga, vil noen (Deila) nok mene. Hva så med stemninga?

Tekst: Jan Erik Sveen // Foto: Eivind Hauger

GodsetUnionen møtte relativt mannsterkt opp, sponsa tur til hovedstaden og kamp mot selveste Enga ble som ventet for julekvelden å regne i Drammen. I tillegg møtte de opp mye tidligere enn mange av våre, og rett før kampstart og i begynnelsen av første må vi kanskje innrømme at de dominerte også på tribunen. Småpinlig. Det skal bare ikke være mulig for bønda å overdøve Kjerka! Denne gangen var det nære på, slik jeg opplevde det midt på 228

Men, det kom seg for vår del etter en litt treg start. Fin stemning utover i første, om enn en smule nervøst, ettersom vi ble kjørt temmelig hardt på banen og også fikk motstand på tribunen. Sangene kom tettere etterhvert og satt for det meste helt ok, med noen fine topper på gode, gamle schlägere. Må ellers si at det oppleves helt absurd når bønda står på bortetribunen på Ullevål og synger våre sanger mot oss. Har det noensinne blitt laget en tribunesang i Drammen?

Ute på banen ble vi som nevnt kjørt ganske kraftig i første omgang, i tillegg har dommerjævelen som vanlig bestemt seg på forhånd for hvem som skal «tas». Bojans gule er så tåpelig at VG Live ikke har det med i referatet sitt engang. Slikt er fortsatt egnet til å fyre opp Klanen, «Etter matchen…» runger utover Ullevål, og mot slutten av første er tribunen igjen vår.

I andre er det aldri tvil, Klanen har brukt pausa enda bedre enn Martin og Vålerenga. Begge løfter seg, vi hører mindre og mindre til bønda og når Chuma skyter er det helt på sin plass med et gledelig gjenhør av «stille i fjøset…» . Det er dette som skiller klinten fra hveten, eller Klanen fra røkla: der Klanen skjerper seg og trøkker til i motgang, setter bønda seg ned og surmuler.

Det var bra trøkk fra Gaza gjennom hele andre, «Øl og vold» har definitivt fått sin renessanse og gikk herlig lenge. Tidligere utskjelte «Søpla» satt igjen som et skudd, en våre bedre faktisk når den ikke brukes i tide og utide.

Mot slutten kommer «Aldri seriegull i Drammen by» spontant og for full hals, herlig dissing av biltjuvene der. Så får vi heller leve med at resultatet muligens blir gull til bartene.

I andre omgang synes jeg vi sto tettere på tribunen enn på lenge – selv om oppmøtet totalt sett er svakt. Jeg er overbevist om at dette har stor betydning for både prestasjon og stemning og oppfordringa til neste kamp er soleklar: Kom før Kjerka, trekk sammen, syng høyt!