Enga – Brann, storkampen vi vant – på tribunen
STEMNINGSRAPPORT: VIF – BRANN (1-1) 30/8-2012. Duket for storkamp. Hauset opp i alle riksmedier, inkludert klanen.no på forhånd. Markus Pedersens siste kamp i kongeblått (i denne omgang?). Norway Cup, Justin Bieber Bowl og solskinn.
Tekst: Henrik Bøhle / Foto: Marius Kaniewski, EngaMedia
Flotte rammer for kamp.
Og Norway-Cup-folket kjente sin besøkelsestid! Mye av VG øvre, og Tipping øvre var i bruk. Pluss at mange hadde funnet plass på hovedtribunen.
Også Vestbredden så bedre besatt ut enn på lenge. Bendit, var dog noe tynnere besatt. Besynderlig. Men det er ofte slik at færre folk gir mer trykk i en tribune.
Slik ble det i dag også. Det ble kjørt fullt trykk fra Kjerka og ut omgangen. Skarrepakket fikk litt etterlengtet sol på seg, og så ut til å være fornøyd med det. Litt høflig applaus var eneste livstegn derfra.
På bendit ble det som vanlig kjørt en god mix av gammelt og nytt, til å begynne med for det meste startet fra Sirkus og Ikaros, men etterhvert også fra forsangerne øverts. Jeg syns vi i første omgang var flinke til å raskt plukke opp begynnende stilleperioder med gamle slagere som ‘Rellion’ for å få tribunen i gang igjen. Og evighetsangene ble ikke dratt lenger enn nødvendig. Tilogmed vekselsang med Bredden fungerte bra.
Og da var det gått bare 25 minutter. Ganske intenst både på tribunen og på banen. Mye brannpress, men vi fikk servert Fellah-karuseller også.
Selvsagt får vi en liten nedtur etter at fiskerne putter, men vi holder ut omgangen.
Det er alltid hyggelig å få være med å hylle yngre Engalag i pausen, men siden høyttalersystemet ikke dekker 228, og det tidvis synges i pausen også hadde ihvertfall ikke denne tunghørte kommentator noen fjerneste idé om hva som skjedde…
Og så må klubben slutte med den suppesøte klissesangen i oppkjøring til 2. omgang. Vi har Kjerka før kamp! Til andre omgang trengs noe friskere, noe som girer opp spillere og publikum. Slik det er nå blir det bare sutring og nostalgi.
Kanskje er det også en av årsakene til at trøkket alltid er labert i starten av 2. omgang? Slik var det også i dag, selv om det kom seg etterhvert. Men det ble mye dommersutring og etterhvert brannhets. Hvem tror de hører noe annet på banen enn ‘mumlmumle Brann’?
Dog, etter kvarteret var vi tilbake der vi skal være, og lagde greit trykk, som da også endte med redusering. Ingen som hørte bønda da.
Ikke før eller siden heller. Men vi så de fekta med arma.
Og vi klarer faktisk å øke på etter scoringen også. Mens vestlendingene drøyer så godt de kan, trår vi til ekstra. At det dabber mot slutten, og går over i nervøs roping og spredte sangforsøk får gå på kampbildets regning. Vi er ikke maskiner, og skal heller ikke være det.
Pedersen får hyllest fra tribunen etter kamp, vel fortjent.
Alt i alt, en kamp godt over snittet. Men fortsatt har vi mye å gå på på tribunen.