Klanen.no

Kampen mot Odd dreier seg i hovedsak om ta farvel med Morten Gladhaug Berre. En ekte klubblegende skal få sin fortjente hyllest, i det som er en kamp som med all sannsynlighet ikke betyr allverden.

Tekst: JonasA // foto: VIF-fotball

Først av alt må det advares mot at undertegnede har skrevet denne saken med en ganske hissig influensa. Derfor kan det forekomme mer rør enn vanlig. 

Naturlig nok vil denne rundens før kamp-sak handle mest om Berre. Men først blir det litt om kampen og alt annet som hører til.

Det ble seier i Haugesund sist i det som aldri var en vakker fotballkamp, men som vi vant fortjent. Da kan vi ikke være annet enn fornøyde, både med tanke på historien vi hadde på Haugesund stadion og at været var en variant vi kun finner på vestlandet. Forøvrig ganske utrolig at FKH som arrangør ikke kunne rydde plass til de ca 100 bortesupporterne under tak på en stadion som nesten var tom.

Men nok om det, vi vant og har tørka nå. Med seier der lever håpet om 4. plass fortsatt, selv om vi fortsatt trenger hjelp fra disse fuglene ute på bygda et sted. Med andre ord er ikke håpet så stort. Men vi kan ikke gjøre annet enn å vinne våre gjenstående matcher, og det kommer til å bli tøft nok i seg selv.

Først er det altså han derre Odd fra Skien. Odd er et bra lag, uten tvil, noe de også har vist over de siste par sesongene. Derfor er kampen i Skien der Omarsson avgjorde mot slutten et av sesongens klare høydepunkt. Etter den kampen har kveldens motstander kun tapt for Rosenborg og Godset borte på nesten fire måneder. Det forteller litt om kvaliteten vi møter her.

Her må vi med andre ord gjøre en av sesongens beste hjemmekamper for å vinne. Det på en dag som kommer til å bli svært spesiell for spillere, trenere og supportere. Og bare så det er sagt, så skal vi ikke frykte Odd på hjemmebane. Vi skal styre matchen som vi stort sett gjør hjemme. Det er bare det at her blir vi straffa hardere ved feil enn det som var tilfellet mot Sarpsborg i forrige hjemmekamp.

Det hjelper heller ikke at vi mangler en del spillere til denne matchen. Moa, Stengel, Zahid og Lundström er alle ute, noe som betyr en del endringer på laget. Berge og Grindheim på midten, Fredheim Holm inn i Zahids rolle og Mathisen ut på kant?

Med i troppen er naturligvis Morten Berre. Han starter neppe, men at han får noen minutter mot slutten er nesten lovet. Tenk deg noe så vakkert som at han kommer inn og avgjør denne mot slutten? Det ville vært det best tenkelige punktumet for en mann som fortjener alt det beste.

Etter 13 år i kongeblått er det altså nå snart over. Selv om han ikke har fått veldig mye spilletid denne sesongen, så blir det rart å starte neste sesong uten Berre i troppen.

Den siste uka har en etter en av gamle helter sendt inn sin hilsen til den evig unge mannen med de mange klubbrekorder. Alle virker enige om at han har vært en fantastisk lagkamerat og motivator for de yngre spillerne i klubben.

Men hva er det med egentlig med denne mannen som gjør at vi alle elsker han? Han scoret aldri de vakreste målene, han var aldri den som bød mest på seg selv da han ble intervjuet og han hadde aldri den beste teknikken. Likevel vil han aldri bli glemt.

Det er den alltid profesjonelle innstillingen og gleden han viser ved mål som hvert fall har gjort at jeg elsker den mannen. Han viser så tydelig at han vil være i Vålerenga og trives med det. Uansett hvem som har kommet og hvem som har gått har Berre beholdt den samme innstillingen. Blir han benka fra start er det ikke klaging og sutring, men heller hardere jobbing på feltet for å komme seg tilbake på laget. Derfor vil du aldri glemmes, Morten. Tusen takk for alle de gode øyeblikkene du har gitt oss!

Nå knuser vi Odd, også gir vi Berre en verdig avskjed. Hvert tomme sete på Ullevaal er en skam mot han og alt han har gjort for denne klubben.

Vi skal heller ikke glemme Muri og Hirschfeld, som også skal takkes av. Takk for innsatsen, gutter.

Alle til Ullevaal!

Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.