Klanen.no

Det ble en lang dags ferd mot natt, og den ble ikke kronet med seier. Idretten er nådeløs.

Vi tenker oss at etter kampen tirsdag kveld, i garderoben, sitter en fyr med albuene på knærne. Han tenker kanskje på pasningen han spillte feil, på skuddet som gikk over, på skuddet som målvakten tok. Mange tanker. Det er tøfft nå. Når man eier en kamp så til de grader, er det hardt å sitte i garderoben etterpå å evaluere seg selv. Å finne sine personlige feil.

Heldigvis er Vålerenga et lag. De er et lag som taper og vinner sammen, og i år kanskje mer enn på mange år.

Borte er primadonnaene. Igjen sitter et lag som kjemper sammen, på hver eneste puck, i hvert eneste bytt. Og når det går galt som det gjorde tirsdag kveld, ja da er det samholdet i garderoben som holder dem oppe og sammen.

Som et lag.

Vi tviler sterkt på at det ble holdt noen tordentale i garderoben etter kampslutt tirsdag kveld. Det var det nemlig ingen grunn til. Ikke kollektivt i det minste. Det eneste som var å påpeke var en del uheldige personlige feil, feil som dessverre ble utslagsgivende. Men det var feil som ikke behøvs påpekes, de er snarere feil som en lagkompis kan gjøre bedre igjen med et klapp på skulderen.

Eller man kan gjøre som Jørgen Karterud; la sinnet gå ut over kølla; pulverisere den. Kanalisere sinnet over å ha bommet på åpent mål.

Og så bygones. Neste bytt venter.

Vi ofrer ikke motstanderen Storhamar så mange tanker, ikke ut over at de når de er i Jordal Amfi så er det NM i icing. Destruktivt. Det er eneste måten de tør «spille» ishockey på i Jordal Amfi.

Kujoner.

Og på den andre siden; Vålerenga spillte lekent, kreativt og morsomt. Og de spillte med stor klokskap og ro. Ikke en enste utvisning pådro St. Halvards menn seg, og det vitner om bra taktikk. Det var ikke noe fravær av fysisk kontakt, men det var rent og fair hele veien. Storhamar fikk to utvisninger, men skulle hart flere.

Det også er bygones.

Og det er skuddstatistikken på 38-24 også. Og Vålerenga hadde minst dobbelt så mange skudd utenfor. Bra. Synd det ikke går i mål, noen ganger tidvis skjøyt man Robert Hetsmann i Storhamars mål god, men vi fikk i det minste hva vi har etterspurt; mer skudd. Nå må det finsiktes.

Ingen henger med nebbet i dag. Det er ikke tid for refleksjon, den tok man i garderoben i går, kanskje i sofaen hjemme også før man krabbet til sengs og sov det av seg.

Nei, nå er det å løfte blikket, søndag er det kamp mot Lørenskog i Lørenskog Ishall. Da må alle gode krefter være tipp topp og klare.

Det er en kamp vi kan vinne.

Over de onde fra Lørenskog.

God natt måltjuv, hvorhen du er…

Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.

Overblikkets samlede verk finner du her.