Skadefryd
At internet er et gode for menneskeheten er et udiskutabelt faktum. Dette er ikke tilløpet til en fag-artikkel, men en innledning til en artikkel om fotball, supportere, humørsvingninger – og skadefryd.
Tekst: Dag-Even // foto: EspenB
Hvor mange av oss har ikke i løpet av livet vært i behov av litt mental nødhjelp, av større eller mindre grad. Litt rask googling og du får et utall videoer og annonser med alt fra hypnose til kognitive “verktøy”. Psykologer, snåsamenn og coacher forteller deg hvordan dine problemer svinner hen som dugg for solen ,bare du lytter til dem med et åpent sinn og 1200 kroner i timen. (La det være sagt: Jeg hater Bertrand, du vet dette udugelige fjolset ingen gadd se på tv, med sin latterlige “metode”).
Hva imidlertid ingen foreslår er denne urgamle følelsen av skadefryd.
Jeg garanterer: Har du en dårlig dag, sliter med angst eller fyllenerver, så er det et hav av andre som har det verre. Heldigvis. Og rent personlig må jeg si jeg finner stor hjelp i å ta noen av stakkarene i betraktning.
Nå tenker du kanskje: Han er inne på noe her. La oss høre mer.
Okey!
Skal påstanden ovenfor kunne forsvares føler jeg det er på sin plass med en viss etisk rettesnor. Frosne uteliggere, sultne barn, dødssyke gamlinger eller lamslåtte trafikkofre er ikke morsomt. Derimot er det stor glede å finne i frustrerte fotballsupportere. Stor glede.
Såfremt de ikke er tilhengere av eget lag, selvfølgelig.
La oss derfor gjøre et mentalt sprang og si at du har forsovet deg, er småsulten og tom for kaffe. Heldigvis har du enda tilgang til internett og er glad i Vålerenga. Minnene fra sist kamp skinner enda friskt i minnet og gir deg streif av lykkelig prikking i hjertet. Kvelden ble fuktig og du våknet med sår hals, tungt hode og strukket hamstreng. Litt av en kveld.
Men hva med de andre? De som ikke er like priviligerte som deg. Det var da et lag vi spilte mot? Ja visst! Et riktig så dårlig lag var det også. Et sjanseløst lag fra en skakkjørt klubb med en gruppering supportere som mest av alt minner om en skokk bortskjemte skrikerunger som klager på at nabogutten har fått ny sykkel og vannseng.
Kanskje har denne gjengen sin mørke avkrok i et hjørne av internett også? Et sted de kan samles om sorgen, skjelle hverandre ut og få utløp for all smerten de bærer innvendig?
Din nysgjerrighet pirres og du taster inn de rette kombinasjoner i søkefeltet. Det føles galt. Å skrive slike ord og oppsøke slike kulturer frivillig. Instinktivt stritter fingrene imot, øynelokkene forsøker å lukke seg og hjerterytmen øker dramatisk.
Men hold bare ut. Det er verdt det.
Snart er du fremme. Siden er lastet inn og du befinner deg på en digital kirkegård hvor sosiale antenner, knuste hjerter og et par rustne pokaler ligger samlet i en haug. Her inne spres det hat og skrivefeil. Nietzsche fremstår som en naiv gladkristen i forhold. Du skroller og klikker mens du leser. Snart har munnen tilløp til et smil.
Du leser:
Hva i svarte faen!!!!!! Iddiot!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
RUNDSPILT!?! HVA FAEN ER DET SOM FEILER DEG DIN KOMPLETTE IDIOT?! Du har ikke briller engang, bare et ravnsvart perspektiv bare en mor kan elske. Ærlig talt, liker du NOENTING?
Det er krise nå, og det går bakover. Helt fullstendig sjanseløst i dag. Bytt ut hele møkkagjengen med … eh …
FAAAAAENNNNIHELLLVVVETTTEEE!!!!!
HAR NOEN ET TAAUUU? ELLER EN HAGLE????!!!!!!
Med ett ble dagen din lysere. Hvem trenger vel kaffe når man har forsovet seg? Ligger det ikke en pizza og venter i fryseren når du kommer hjem? Jobb heller litt overtid, så kan du unne deg en ny forsovelse i morgen.
Sist men ikke minst blir du fylt med takknemlighet. Takknemlighet over at du trakk vinnerloddet den gangen, da hodet og hjertet gikk sammen og sa:
Vi elsker Vål´enga!
Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.
