Blytungt
På huet og ræva ut av cupen tidlig – igjen. Pinlig, kleint, tamt og skammelig av spillere som skal blø for drakta og gi alt for Vålerenga.
Tekst: EspenB
Vi var vitne til et oppgjør i cupens andre runde i går. Det skulle være kattens lek med musa, en rein transportetappe og en hyggelig kamp for de supporterne som faktisk tok turen. Det gikk ikke helt sånn. La meg gratulere Gjøvik/Lyn med avansement i cupen. Dere er fullt fortjent videre. Dere møtte et dårligere lag.
Alf Prøysen har advart oss. Søskenbarna på Gjøvik er alltid litt flinkere, litt raskere og litt smartere. Synd vi ikke gadd å høre etter på det han sa.
Hadde Vålerenga skapt bøttevis med sjanser og ikke scora kunne jeg levd med det. Noen dager er det stang ut, det vet alle. Vi tåler tap om alle gutta har gitt alt og innsaten har vært 100 %. Dessverre var ikke Vålerenga der. Vålerenga var ikke engang i nærheten av å være der i går. Jeg sliter rett og slett med å sette ord på det Vålerenga dreiv med i går, men jeg skal prøve.
Ingenting er mer patetisk enn å se tafatte godt betalte heltidsansatte spillere lunte rundt på ei gressmatte i den tro at oppmøte holder i massevis. Å være der i kraft av å spille på laget som ligger på tredjeplass i norsk eliteserie kan kanskje skremme lag i lavere divisjoner innimellom, men å bruke det som gameplan er hysterisk dårlig. Det er ikke lov!
La meg oppsummere innsaten til Vålerenga i går med fire ord: Pinlig, kleint, tamt og skammelig.
Det er ny kamp på lørdag klokken åtte, og jeg lurer på om jeg i det hele tatt skal gidde å dra på Ullevaal. Sjansen er stor for at Vålerenga ikke stiller opp der heller, så hvorfor i all verden skal jeg gidde å ta turen? Den siste uka har vært skremmende dårlig.
Jeg forventer at spillerne har hatt kraftig møtevirksomhet for å snakke ut om hva som egentlig har skjedd den siste uka. Vi har tapt på hjemmebane mot et lag vi aldri har tapt for på Ullevaal før. Vi fikk med et poeng hjem fra Lillestrøm etter å hatt alle tre i lomma og vi gikk på en særdeles ydmykende smell på Gjøvik i går. Det holder ikke. Det er ikke bra nok.
Det er faen ikke bra nok!
Sånn, det føles godt å få blåst ut. Takk for at du gadd å lese sytinga mi. Jeg har det blytungt, og det veit jeg du har også. Alt som ikke knekker oss gjør oss sterkere, og går ikke ting bra så går de i alle fall over.
Tida leger alle sår og jeg er velsigna med gullfiskhjerne og sånn sett så lunter jeg meg vel lutrygga avgårde for å se Vålerenga på lørdag også, sammen med deg. Trua og håpet er vanskelig å knekke hos oss Vålerengasupportere. Vi vinner ikke alltid, men vi taper aldri.
Nå er det samling i bånn og fullt fokus på innsats og glød framover. Vi skal reise oss og vinne igjen. Selvsagt skal vi reise oss og vinne igjen. Vi er Vålerenga, på godt og vondt. I går og i dag er det mest vondt.
Vi sees på lørdag. Vi skal synge og juble. Spillerne våre skal gnistre og de skal vinne. De skal vinne for seg sjøl, for Rekdal, for klubbben, for logoen og for oss. Det betyr andreplass på tabellen. Andreplass!
Løft huet, kamerat. Dette går over. Det er vi som er Vål`enga!
Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.
