Overblikket: Trist skue
Det er et trist skue å se Vålerenga i egen sone. Mer er det ikke å si om det! Ok, litt da…
For hva er det vi er vitne til gang på gang denne sesongen? Jo, at motstanders spiller blir stående alene og uforstyrret foran Steffen Søberg. Uansett motstander, det skjer gang på gang på gang.
2-2-scoringen til Lillehammer torsdag kveld var et prakteksempel på dette. Og det var ikke sånn at Lillehammerspilleren snek seg fram gjennom en usynlig sprekk i isen. Neida, han svima rundt der fullt synlig – og uforstyrret. Så glade i målvakten sin er utespillerne at de lar ham ta hele jobben.
Alene.
På 2-2 klarte han ikke gjøre jobben. Det kostet oss 2 poeng. Kampen gikk til spilleforlengelse, den vant Lillehammer. Det er så dårlig at det er vanskelig å sette ord på det. La gå at Søberg er gudelignende til tider, men han er ikke gud – ergo trenger han fra tid til annen litt hjelp.
En hjelp ingen ser ut til å ville gi ham.
Skal Vålerenga avansere til semifinale i sluttspillet må dette vidåpne hullet tettes med en gang. Helst i går. Helst i august som var, men nå har vi levd med dette hele sesongen – da må det vel for pokker snart være nok?
Eller hva?
Hver kamp lever sitt eget liv, men kom ikke her å fortelle oss at vi ikke skal knuse et lag vi tidligere har vunnet 8-4 og 8-1 mot denne sesongen. Det blir for dumt. Selvfølgelig skal vi knuse dem, uansett om Jordal truer med å rase sammen.
Dette handler ikke om motstander, dette handler om hvor dårlig Vålerenga gjør seg selv. Ingen er så bra til å gjøre seg selv dårlig som Vålerenga.
God natt forsvar, hvor er du?
Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.
Overblikkets samlede verk finner du her.