Overblikket: Ribbe out, game on!

En lang og mørk juleferie er over, borte er alle tanker om fred og slik tull – det er kampdag og vi gleder oss som små unger gjorde julaften. Lørenskog skal få lide!

Juleferie i norsk ishockeys ypperste liga – uansett hva slags obskure grunner man enn måtte legge inn i ligningen – er triste greier. Man sitter og tvinner tommeltotter og venter bare på at herlighetene skal begynne igjen. Julaften med pakker & dill blir en fattig trøst. Men vi skal innrømme, maten er en liten trøst.

Nok om det.

Lørenskog kommer altså på besøk i Jordal Anfi søndag ettermiddag. Bare det et de tør være så freidige å stikke nesetippen sin inn i vår elskede – men akk så rasfarlige – storstue er et hån. Men vi kan ikke nekte dem dessverre. Og vi kan ikke nekte svikefulle Kenneth Larsen, bedre kjent som blomster-Larsen, å tre inn igjen mot klubben han forlot i skam sine æreverdige lokaler.

For en Judas.

Sine lokaler, våre lokaler, er jo for øvrig en sterk overdrivelse – vi leier av kommunen. Snille, snille Oslo kommune som nå virkelig er i siget for å bygge ny hall Vålerenga kan bo og leve i. Vi slikker stjerten til kommunen ennå en gang og utbasunerer at vi elsker Oslo. Oslo FTW! …i hvert fall når det nå endelig skal se ut til at hallen kommer.

Men tilbake til Lørenskog da…

Lørenskog lurker rundt i toppen, 7 poeng bak konstruksjonen Stavanger Oilers. Det er 7 viktige poeng, også for oss. Vi ønsker ikke at Lørenskog skal vinne så mye som et åndedrag. Og måtte Frisk Asker komme som en kule bakfra, kjøre Lørenskog fra den vinklen, og la dem hulkende ligge igjen i rundvantet ydmyket, og en gang for alle knust og tillintetgjort.

Vi skal gjøre vår del av den jobben i eftermiddag.

Og det med en Jonas Oppøyen tilbake fra et 8 måneders skadeavbrekk. «Oppy» er ingen back, dessverre, men med et offensivt trykk fra et veldig varmt sted kan vi kanskje bøte på at vi lekker som en foss bakover. Kanskje.

Vi har ingen varme følelser for hverken Stavanger Oilers eller Frisk Asker, men målet helliger midlet, at Lørenskog ramler sammen og ned dit de hører hjemme; i skyggenes dal i 1. divisjon.

Noen forvirrede og opphausende representanteter for det alltid begrenset opplyste media-Norge ynder å kalle Vålerenga – Lørenskog for en klassiker. Det er det ikke. Det er en hatkamp, men noen klassiker vil det aldri bli – uansett. Den verdien får Lørenskog aldri, de er ikke verdt det, de er ikke verdt noe. Lørenskog er en penge sekk, en annen manns pengesekk, og den rytes å være nært tom.

Skifteretten neste! Den er nok nær når Lørenskog igjen feiler og ikke vinner noe annet enn latter.

Klassikeren, den eneste, kommer om drøye to dager. Da reiser vi til Hamar for å hente enda tre poeng. Vi gleder oss til det også. I mellomtiden tar vi Lørenskog.

Hardt.

Bakfra.

God natt blomster-Larsen, måtte mye vondt følge deg på veien!


Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.

Overblikkets samlede verk finner du her.

 

 

 

Comments are closed.