Overblikket: En fortjent «seier»
Kampen i Jordal Amfi lørdag ble i overkant spennende, og Vålerenga kunne til slutt høste hjem «seieren» i spilleforlengelsen. Vi er dempet imponert.
Hvorfor kaller vi dette en «seier»? Enkelt; selv om utløsningen(!) er stor der og da når det siste og endelige målet sitter i kassa føles det ofte som om vi har tapt et poeng.
Spesielt lørdag.
Vålerenga styrte kampen, fra start til slutt. Selv i den normalt så dårlige 2. perioden. En periode Vålerenga tradisjonelt sliter. Storhamar var tannløse det meste av tiden, selv om de kom seg gjennom på et og annet offensivt raid. Men de virket forvirret i forsvar, veldig forvirret. At de scoret to mål legger vi på Vålerengas skuldre.
At Vålerenga ikke vant til full tid, og med en del mål, skyldes bare at Vålerenga var ditto uoroduktive direkte på mål som Storhamar var forskremte defensivt.
Og her virker det som om laget vi har i dag ikke er i stand til å forbedre seg ovenfor de antatt bedre lagene. Mot oppsopet i bunn klarer Sankt Hallvards menn seg dugelig. Men det skremmende er som skrevet at vi ikke makter å bli ordentlig farlige offensivt. Vi gjør motstanders målvakter gode.
Dette skal og må forsterninger endre på, og Morten Ask, og Jonas Oppøyen. De to sistnevnte var dypt savnet lørdag.
Og før folket tar helt av; klubben har på sine hjemmesider enda ikke proklamert hvem, eventuelt om noen, som er våre forsterkninger. Det gir grunn til å opprettholde frykten, god grunn. Uten forsterkninger er Vålerenga nesten dømt til å seile rundt i middelhavet. Og kanskje klare en 4. plass som gir hjemmefordel i kvartfinalene. Og kanskje er Vålerenga gode nok til å kvalifisere seg til semifinalene.
Kanskje.
God natt forsterkninger, hvohen dere er…
Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.
Overblikkets samlede verk finner du her.