Klanen.no

Det er alltid vanskelig å vinne på Lillehammer. Det var det ikke søndag, ikke så veldig i det minste, for Lillehammer gjorde det relativt lett for Vålerenga.

Lillehammer har en fin hjemmestatistikk. Kristins hall er en fryktet bortebane i GET-Ligaen, med rette. Sett bort fra de gule litt lenger sør har alle lag en småkjip reisevei dit, man drar med seg begrenset av eget publikum, og forglem ikke at hallen er en fryseboks.

Vi har selv vært i garderobearealene for bortelaget, og for å si det mildt så fyres det ikke for kråka.

Men kampen da…

Jo, kampen var på en måte overraskende, men ikke nødvendigvis så voldsomt underholdende. For Lillehammer la seg lavt, sånn man egentlig skulle forvente at bortelaget skulle legge seg i Kristins hall. Og det gjorde bortelaget – men ikke lenger enn til de hadde luktet Lillehammers defensive lunte. Hjemmelaget virket alt annet enn lystne på å vise at deres egen is var faktisk det – deres egen.

Og dermed fikk Sankt Hallvards menn mye rom. Til å danse som sommerfugler og stikke som bier.

Og nesten borte var feilpasninger, feilplassering og forvirring hos Vålerenga. I hele tre perioder. Og da blir det vanskelig å stoppe ishockeymaskinen fra Oslo øst.

Resultatet 3-2 i Vålerengas favør lyver en smule. Vålerenga kunne vunnet med mye mer, men man var klokt avventende, spillte trygt. Lillehammer kunne sikkert scoret et mål eller to mer de også, med det resultat at Vålerenga hadde giret opp, men Vålerenga har veggen, og laget stoler på veggen. Det er ikke mange sprekker i ham. Og i går stolte veggen på lagkameratene sine.

Da blir det i hvert fall ingen hull å snakke lenge om.

Og det er hva vi mener om den saken.

Johan Bauer mener mye om ishockey. Hr. Bauer representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Hr.Bauer deler i vi-form, noe som henspeiler hans til tider noe oppblåste selvbilde.