STADION: Vedtak innen november – ellers faller alt i grus
I dag var det to viktige politiske møter i Rådhuset. Byutviklingskomiteen skulle stemme over reguleringsplan for Vålerengas stadiontomt og Finanskomiteen skulle vedta overdragelsen – opsjonsavtalen som det ble kalt under møtet – av tomta vi ble lovet i 2008.
Tekst: Erling Rostvåg, Talsmann i Klanen
Førstnevnte gikk knirkefritt, sistnevnte har det vært sådd tvil om i media av Finanskomiteens leder, James Stove Lorentzen (Jr, altså. Ikke faren hans, James Stove Lorentzen Sr som var æresmedlem i Lyn).
I mediene ble det sagt mye rart. At norsk fotballs økonomiske surr var relevant for stadionplaner. Når det ikke er elitedelen eller et AS – der alt surret foregår – som skal eie stadion, men klubben. At kommunen kunne være snille mot Vålerenga å bygge en stadion selv som de leier ut, men bare hvis Vålerenga holder seg i toppen. Hva skulle skilt noe slikt fra Ullevaal? En stadion er langt mer enn et hjem, det er også framtida, ikke minst økonomisk. Og så videre og så videre.
Selvsagt møtte vi opp en gjeng fra Vålerenga familien. Jeg vil tippe vi var 30-40 stykker utafor rådhuset. Flere av politikerne slo av en prat, men det var bare plass til 10 av oss inne i møterommet. Jeg var der og skal prøve å oppsummere det som er mest relevant:
Etter det som for oss fremsto som endeløse saksinnlegg i to totalt urelaterte saker, kom endelig byråd Bård Folke Fredriksen (H) inn døra. Dere husker sikkert ham fra stadionsaken for 8 år sida og noen av dere fra t-banen byderbyet etter. Så vidt jeg skjønte på møtet, skal finanskomiteen fatte vedtakene og byråden må stille seg selv til disposisjon for spørsmål og avklaringer. Derfor kom ikke saken i gang får Fredriksen var på plass.
Selve debatten fremsto som noe rotete og kaotisk. James Stove (H) mente det var mye usikkert og uavklart knyttet til det finansielle. Etter å ha snakket en del om hva det var, fortalte han at Vålerenga i møter de siste dagene har svart på det meste av dette, slik at det var ikke lengre spørsmål som stod ubesvarte. Allikevel var det visst problematisk. Et ankepunkt som ble gjentatt flere ganger var at Vålerenga hadde svart muntlig og ikke villet levere skriftlig dokumentasjon på et par av spørsmålene. Det er spesielt to spørsmål som er viktige:
Det første handler om at finansieringsplanen ikke var klar. Vålerenga hadde ikke et gjeldsbrev eller lignende skriftlig dokumentasjon på at noen var villige til å låne dem penger. Libe Rieber-Mohn (AP) påpekte at dette ikke var mulig å skaffe før Vålerenga faktisk hadde tomta som sikkerhet. Det er altså dette som skulle bli besluttet i dette møte. En slags ond sirkel der, altså. Det er også mulig at Vålerenga er i en forhandlingssituasjon om dette akkurat nå og at de derfor heller ikke vil gi fra seg noe skriftlig.
Det andre spørsmålet er forbausende likt. Vålerenga skal finansiere nedbetaling på lånet de må ta opp blant annet ved å leie ut en ny skole til Oslo Kommune. Planen er en 25 års leiekontrakt og skolen blir et flott tilskudd til de offentlige skolene i Oslo, noe Sotahjørnet har skrevet utfyllende om. Problemet var nok en gang at leieavtalen ikke eksisterer i ferdig form enda. Det er tydeligvis ikke nok at Vålerenga er økonomisk avhengig av at den eksisterer og at Oslo Kommune har sagt at den er en forutsetning for å få tomta. Dette er en påstand James Stove forsøkte å finte oss ut med på trappa utafor også. En slik avtale er nemlig avhengig av en reguleringsplan. Jepp, den samme som skulle vedtas i det andre møtet i dag. Også dette er umulig å ha på plass på forhånd.
Jøran Kallmyr (FrP) var bekymret for at Vålerenga måtte betale for mye av infrastrukturen rundt stadion. Som VPN tidligere har påpekt, har infrastrukturen i området være neglisjert og kapasiteten sprengt lenge. Det er ikke Vålerengas stadion som alene er årsaken til at det er behov for utbedringer. Kallmyr lurte på om det i det hele tatt er lovlig å kreve at en så stor del av infrastrukturen skulle betales av VIF. Grunnen til spørsmålet er et krav om forholdsmessighet i slike saker. Om VIF forårsaker en fjerdedel av problemet, er det urimelig at de skal betale mesteparten. Verken Plan- og Bygningsetaten eller Byråden kunne svare på hva dette kom til å koste eller hvor stor del Oslo Kommune skulle betale fordi «det er ikke regnet på». Det eneste tallet er at Vålerenga har akseptert å betale 46 millioner. Vålerenga har dessuten regnet på hva hele arbeidet på denne veisnutten vil koste: 46 millioner. Det er selvsagt hyggelig at Kallmyr vil at Vålerenga skal få lavere regninger, men han brukte også dette som begrunnelse for en utsettelse.
Nå er det sånn at det er ansett som vanlig høflighet at dersom noen ber om utsettelse av en sak for å få mer opplysninger, så får man det. Uten at det stilles spørsmål ved om det er nødvendig eller ikke. Dette ble for det meste respektert i finanskomiteen. APs representanter valgte å stemme i mot forslag om utsettelse. De poengterte at kravene var meningsløse og at det koster Vålerenga penger å vente. Samtidig mente Kallmyr at hvis dem kan sparre ett sted mellom 1 og 46 millioner på dette, så har dem råd til å vente. SV erklærte at de i utgangspunktet var klare for å vedta tomt til Vålerenga nå, men at de (siden de innså at de var i undertall) heller ville at komiteen skulle vedta en utsettelse under forutsetning av at saken var klar til behandling 24. september. Dette var noe Venstre støttet. Ettersom det ble litt frem og tilbake og endelig vedtak ikke ble gjentatt til slutt, er det uklart for meg om denne tidsfristen ble vedtatt, men alle var enige om at det hastet. Vedtaket ble i alle fall utsatt og første hinder er at byråd Bård Folke Fredriksens kontor skal svare på spørsmål. Jeg håper det går kjapt.
Det er så mye å skrive om dette. Hvorfor kommer disse spørsmålene to dager før? Hvorfor stilles det så urimelige krav? Hvorfor kan det ikke bare vedtas en kjemperegning til Vålerenga på 46 millioner når Vålerenga forventet dette? Hva forhindrer byrådet å tilby en bedre deal ved neste korsvei?
Det viktige er imidlertid dette: Vålerenga har dårlig tid nå. Vi må rekke å ha bygd ferdig en skole til skolestart i 2017. Uten den, blir det ingen leieavtale med kommunen og heller ingen penger å betjene lånet med. Dette forutsetter vedtak i løpet av året. November har blitt nevnt som absolutt siste frist. I utgangspunktet er ikke 2-6 ukers forsinkelse et problem, men hvem tør å være sikre på at dette er den siste utsettelsen? Jeg sover i alle fall ikke godt om natta før dette er i boks.
Best case: Vedtak og billigere veibygging innen november.
Worst case: Alt faller sammen i grus.
En ting er sikkert: Vi følger med på dette framover og vi har ikke delt rom med finanskomiteen i Oslo for siste gang.
