Dagen derpå – og farvel Kristofer

Som forventa valsa vi over pappaguttene på altanen og tok oss videre til neste runde i cupen. Det var så jævla enkelt, men savnet av et skikkelig byderby er påtrengende. I går var det likevel mer som skjedde på Ullevaal. Vi tok farvel med en kar som har fått Vålerenga i sitt hjerte.

Tekst: EspenB // foto: Grydis.no


Preben & co ble jaga tilbake under den steinen de kravla fram fra på Kringsjå. 5-2 var ikke for mye i det hele tatt. Det var (naturlig nok) divisjonsforskjell mellom Vålerenga og Lyn i går. Jeg skal ikke bruke tid på selve kampen, men har likevel lyst til å bemerke at pauseunderholdninga i går står til laud. Å se Vålerenga United boltre seg på matta i pausen er helt herlig. Det knuser alt av pauseunderholdninger. Alt! Kan de ikke gjøre det hver kamp?

Det jeg skal si nå smerter meg like mye som å rive ut håra på innsiden av låra med tang, men gårsdagen viser at vi trenger Lyn tilbake i Tippeligaen. Preben og Frederic kom med et bortefølge ingen andre klubber i Norge er i nærheten av, selv midt i seilsesongen. Jeg sto på tribunen og kjente på følelsene mine under kampen, og de følelsene var entydige.

Jeg vil oppleve intensiteten og nerven et ekte byderby innebærer hvert år. To ganger i året. Jeg håper at Lyn rykker opp  igjen – på en sær og uhyre selvmotsigende måte. Vi trenger dem og norsk fotball trenger disse oppgjørene. Det ER deilig å ha noen å hate.

Vi takka hedersmannen Kristofer Hæstad av i går også. Nå er han historie og det er bare trist og vondt – selv om det var nødvendig. Når en fotballspiller får beskjed fra supporterne om at han er en av oss har han gjort fryktelig mye riktig.

Fotballspillere kommer og går i Vålerenga hele tiden, men noen få av dem gjør så markant inntrykk at de er med på å prege både klubben og oss rundt den. Kristofer er en sånn kar. En kar som gir mye og som er mye større enn seg selv.

Vi hadde selvsagt tifo til ære for ham, noe annet skulle tatt seg ut! Der Premier League-klubber sender mail til spillere med lang fartstid i klubben om at de bare kan pakke og dra gjør Vålerenga det annerledes. Klubben har håndtert denne avskjeden på en eksemplarisk måte, og vi fikk ta et verdig farvel med en av de største heltene de siste åra. Det var ikke bare jeg som felte ei tåre etter kampen på Vestbredden i går.

Jeg synes at Vålerenga har blitt litt fattigere nå. Jeg burde glede meg over at vi knuste Lyn for tredje gang på rad, men det er altså sørlendingen som fikk Vålerenga i sitt hjerte som opptar tankene mine i dag. Kanskje det hjelper å skrive dette ut av meg – jeg veit ikke – men jeg trenger litt tid på å fordøye dette.

Farvel Kristofer, du er en av oss!

10427273_10203883101143235_2525479839828204759_n

 


Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.

Comments are closed.