Klanen.no

Bohembussen kjørte til Haugesund for å se Vålerenga spille. Ombord var vår egen blåblogger Ingvild Hovland. Slikt blir det reisebrev av. 

Tekst og foto: Ingvild Hovland

Lite visste vi da vi møtte opp ved Bohemen 07.30 lørdag morgen hva det neste døgnet ville bringe. Det eneste som var sikkert var at vi skulle til Haugesund med Bohembussen for å støtte gutta vi har fått litt mer trua på. Alle gledet seg!

Trøtte i trynet vi alle var, og klare til å dra. Eller vent, nei. Det er jo alltid en som må være forsinka. Sånn var det denne gangen og. Tror vi venta i ti minutter. Lite visste vi da at vi ikke hadde noe grunn til å klage på han.

Rett før klokka ble åtte begynte hjulene på bussen å gå. Frokost ble inntatt, aviser lest og plutselig våkna vi litt til. Rart hva litt mat, drikke og ferske nyheter kan gjøre. Eller kanskje det bare var klirringen av ølflaskene som gjorde at folk begynte å bevege seg mot baren og snakke litt mer med hverandre.”Ligger ikke Haugesund i Vestlandet fylke? Bergen og Stavanger gjør jo også det”.

Katinka blir plutselig forsetets klovn uten helt å forstå det selv. Da hun senere varter opp med ”Er ikke kirsebær og moreller det samme da?” var lista lagt, og hun fikk høre det resten av turen.

Røyk og piss – populært innslag på lange bussturer

Det eneste jeg fikk ut av turen til Haugesund er at det er mange steder det er langt mellom hvert hus, og at mye ser øde ut. Videre ser jeg bare trær, snø, fjell, vann, fjell, fjell, snø og masse trær. Fillern. Jeg glemte tuneller. Tuneller og svingete veier. Humpete veier. Tror jeg fortsatt har propper i ørene av det. Også fikk vi vel opplevd alt slags vær på veien. Sol, snø, regn, overskya og vind.

Da vi endelig kom oss frem til Haugesund føltes det som at vi startet i Oslo, kjørte over en haug fjell – og vips, så havna vi i Haugesund. Flere av oss følte oss nesten sjøsjuke der vi ble satt av nede på brygga. Siden turen ned gikk så radig, hadde vi tid til en øl eller to eller tre på Sportsbaren. Vi rakk nesten to perioder av hockeymatchen der og, som vi heldigvis vant.

Plutselig stikker solen frem, og turen opp til stadion går som en lek. Her var det ordentlig sikkerhetssjekk av alle, foran og bak – over og under. Tror de er redde for oss østkantpøbler.

Kampen regner jeg med at de fleste av dere har sett, men for oss som var i Haugesund var det ene poenget en seier i seg selv. Å se den straffen gå inn gledet oss alle.

Det positive på tribunen var engasjementet fra enkelte, og at vi alle sang sammen uten å slenge dritt til hverandre. Jeg er nemlig sykt lei av dere som bruker mer energi på å kritisere andre grupperinger på tribunen, enn å støtte Vålerenga. Det er da derfor vi drar på kamp. For å støtte Vålerenga, mener jeg. Synge oss hese og støtte klubben vår sammen. De negative meningene får dere legge igjen hjemme.

På vei inn i bussen var stemninga god, vi hadde tross alt fått med oss poeng. Og det helt på slutten av kampen. Hadde vi hatt litt mer tur, hadde vi kanskje vunnet.

Veien hjem var usikker. Det var ikke meldt bra vær over fjellet, og det var fare for kolonnekjøring. Vi på Bohembussen tok sjansen, Enga Romerikebussen tok ferga til Stavanger og kjørte den veien. Vi kom oss fint over fjellet til tross for dårlig vær. Helt til vi plutselig fikk høre at det var noe galt med høyre bakhjul. Lite visste vi da at dette skulle bety at vi ble stående der i tre timer.

Flatt dekk

Det viste seg at hjulet hadde punktert, og vi måtte ringe hjelp. Jeg tror mange da tenkte som meg, at dette går fint. Sikkert ordna seg på tjue minutter, sa jeg til meg selv.

Da får vi beskjeden: ”En dårlig nyhet. Han som skal hjelpe oss er en time unna”. Alle sukka tungt, men vi tenkte likevel at vi måtte holde humøret oppe. Klokka var 01.10 da vi ringte hjelp, 02.35 kom Falck-bilen. Yes, tenkte jeg. Nå må det da bare vært tjue minutter til vi får fiksa dette. Det viser seg da at vi ikke kan bruke reservehjulet, og vi må vente i enda en time før vi får skifta hjul. Da klokka viser 04.02 er vi endelig på vei fra stedet. Dere skjønner, å vente i tre timer for å få skifte et jævla hjul hadde jeg ikke innstilt meg på. Noen sov, noen drakk og noen dansa og sang til musikken. Vi takla det på hver vår måte. Jeg sovna da vi dro derfra, og våkner rundt klokka 06.30.

Vi er ikke i Oslo igjen før rundt 07.50. Over et døgn siden vi dro fra Oslo. Alle gikk slitne av bussen, men med et smil om munnen.

Takk til alle som var med på turen, takk til tålmodige bussjåfører og takk til flinke bartendere.

Bli med neste gang da!

Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.