I år så tar vi alt!
Vi var et dusin klansmenn som skulle ut på landet – og hva skulle vi nå der? Vi skulle ut og se Vålerenga diske opp til fest! Trodde vi.
NFF og media hadde i sin storhet satt opp seriestarten mellom Molde og Vålerenga seint en fredag. På tross av manglende muligheter for å komme seg til – og fra – Molde i vettug tid så reiste en god håndfull klansfolk til andre siden av landet.
På Røkkeløkka blei vi møtt av segrert tribune. Klanen var plassert nederst, mens de som valgte å flytte seg til den Bendit-subsidierte svingen på Ullevaal var av klubben plassert på øvre del.
Dette viste seg å være et smart grep. Der det var forsøk på synging og klassisk Vålerenga-stemning på nedre, var det pubertale lyder og tromme fra øvre. Det er tydelig at noen har gått i lære på en viss togstasjon uttafor Oslo.
Matchen var så som så. Vi tapte. Det er ikke så mye mer å si om det. Helmut, Helmer eller hva han nå heter …. Singh prøvde å være tøff mot Grindheim, noe han ikke klarte. Når du går opp i trynet på Kaptein Grindheim så bør du være mann nok til å fullføre, ikke trekke deg med rottehalen din mellom beina.
Nå gjelder det to ting: Bussturen hjem skal fullføres med stil – vi leker ikke butikk når vi drar på tur. Så skal vi samle oss, sove litt og være klare til å hjelpe spillerne på best mulig måte så vi tar tre poeng mot Bodø/Glimt.
Uflaks med tromma; heldig med været.
Hilsen tre hese menn; Eivind, Jostein og Nimo