Reisebrev fra Sogndal
Bohembussen og Vertshusbussen satt kursen mot Sogndal tidlig søndag morgen. Oppgaven var klinkende klar, vi skulle hjelpe laget med å ta tre poeng. Det er dog noen timer å slå ihjel både til og fra kamp. Dette er den innholdsrike historien om dem.
Tekst og foto: EspenB /foto av tifo ukjent
Begge bussene møttes utenfor Bohemen denne søndagen, og vi fikk plassert folket etter smak og behag. Stemninga var god selv om endel grua seg skikkelig til kampen. Humør og galgenhumor fløt i hverandre mens bannere og tostangsflagg med mer ble lasta ombord.
Denne beretningen konsentrerer seg stort sett om Bohembussen da skribenten reiste med den.
Enkelte av turdeltagerne hadde hatt en slitsom og tung lørdag, så de lukka øynene og fikk noen timer med velfortjent søvn utover formiddagen. Andre jekka seg en øl og koste seg med liflig musikk fra en opplagt Dj-Jossi bak spaker og mikrofoner.
Vi passerte Sollihøgda og Hønefoss i godt driv. Flå og Nesbyen fløt forbi vinduene i fint tempo og vi stoppa for piss og røyk innimellom når de avhengige fikk masa seg til det.
Hvilepausa til sjåføren tok vi i Hemsedal. Da er det fint å få seg en matbit samtidig. Noen smarte sjeler deala med hamburgersjappeeieren og forhandla fram rabatt og gratis pommes frites om vi stoppa der på vei hjem.
Vi hadde igjen et engangsbanner å male så vi tok med oss rullen med stoff, gaffa og spraybokser. Vi fant en vegg der vi teipa opp stoffet så vi fikk laga banneret. Det gikk fint bortsett fra at lokalbefolkningen ikke fikk med seg at vi spraya på stoff. De trodde vi spraya rett på veggen så de filma fra avstand og ringte politiet og pressa om hverandre. Ingen tok seg bryet med å komme bort til oss for å se hva vi faktisk dreiv med. Vi er jo sikkert digre, skumle og fæle fyrer som spiser spedbarn til frokost alle sammen.
Politiet i Hemsedal er nok ikke så veldig klare til utrykning på søndager for ingen uniformer dukka opp selv om vi sto der i en time. Banneret hang til tørk frem til vi skulle dra. Mette og glade over å få ferdig det siste banneret starta vi nedstigningen mot vestlandet. Underlig nok hang det nå en rekke ballonger i taket på bussen og det dukka plutselig opp et skjelett og blodigearmer hender og føtter. Det er nok snart halloween.
Til tonene av norsk rock, ska og pønk blanda med litt kommersiell pop og synth dansa vi oss ned fjellsidene. Stemningen begynte å bli riktig så god så vi dansa. I midtgangen var det mange vakre scener å feste blikket på for de som ikke var danseløver.
Vi passerte Lærdal og nærma oss Fodnes fergeleie. Der var vi uheldige med ferja så vi ble stående en stund der. Det skulle vise seg at lovens lange arm var i en sivil bil bak oss for en av våre ble tatt med inn i bilen hans rett før vi skulle på ferja. Det var nemlig gått ut signalement på de som hadde laga banner i matpausa på Hemsedal, og politimannen så en som ligna på det.
Vår passasjer ble holdt igjen på brygga og dette skjedde uten at vi egentlig fikk det med oss. Først da ferja la fra kai skjønte vi opplegget. En av passasjerene våre mangla.
Hektisk telefonkontakt med supporterkoordinator og andre gjorde at vi fikk lovnad om at vår reisevenn skulle komme til Sogndal med sivilt politi så han kunne slutte seg til reisefølget igjen.
Vi pusta letta ut og kjørte på land på Manheller fergeleie der vi umiddelbart satte kursen mot Sogndal. Det er da en av gutta på bussen får en telefon fra en annen av de reisende på bussen. Den blir umiddelbart brutt og han er ikke på bussen.
Det viser seg at vår venn måtte på do og satt seg godt til rette på ferga. Han hadde ikke helt hadde fått med seg at Fodnes-Manheller tar ca 10 minutter over fjorden så han stressa ikke der inne. Da han hadde gjort seg ferdig på do og gikk ut på fergedekket var det aldeles tomt. Ikke en buss, ikke en bil å se. Tomt!
Han var alene uten jakke, penger og er nesten tom for strøm på telefonen! Tenk litt på følelsen du hadde hatt da!
Han fikk se en rutebuss stå på land og satt ny personlig rekord på 100-meter bort til den. Der forklarer han situasjonen for sjåføren og får sitte på.
Han visste at han nesten var batteritom på mobilen og han fikk såvidt ringt før han ble brutt. Det var igjen nok strøm til å sende en tekstmelding. Den lyder sånn.»Hvor er dere? Sitter på rutebussen til Sogndal. Kan dere vente på meg?» Så går han batteritom.
Tekstmeldinga kom som sagt fram og vi venta på en bussholdeplass. Etter noen minutter dukker en slukøret men glad Klansmann ut fra rutebussen og han entrer Bohembussen til full jubel og ikke så veldig få nidviser med rutebuss og do som tema.
Hansa? Pøh!
Alternative drikkevarer, ja takk.
Da vi ankom Sogndal så vi at vi rakk et par pils på den lokale puben før vi må sette kursen til Stadioen. Valget falt på Lægreidpuben. De har det bergenske pissvannet Hansa på fat, så bereiste folk kjørte på med Ægrid og Murphy`s.
Stemninga på puben var god og vi var i et klart flertall. Vi dro nok en gang noen sanger til ære for fergedo-gjengeren og jammen dukka ikke vår venn som fikk tur i sivil politibil opp også. Der var alt nå i skjønneste orden. Vi var igjen samla og kampen nærma seg.
På stadion var det som vanlig grundig sjekk av alle før vi slapp inn. Bannere ble rulla ut og granska nøye av den lokale ordensmakten. Alle bannerne slapp gjennom nåløyet, men de mente at skjelett og blodige kroppsdeler var en dårlig idè inne på stadion. En arm kan likevel skimtes på bannerbildene til NRK.
Kampen så du på TV så vi sier ikke så mye om den annet at stemninga på tribunen var god til å være i Sogndal på søndag kveld for vi trøkka bra til vi som var der.
Lettelsen var enorm da Grindheim satt 1-2 rett etter at matchuret viste 89 minutter, og da dommer blåste av kampen sto jubelen i taket. Analtoget rulla avgårde og vi fikk gutta bort for å takke for kampen to ganger. Avslutningseansen med rumpa til Grindheim er som det skal være på en sånn kveld.
Hjemturen er lang men, lett etter en så viktig seier. Kampen ble analysert og situasjoner gått nøye i gjennom. Gleden og lettelsen var påtagelig. Sånn skulle det vært etter hver bortekamp!
Gleden ble ikke mindre etterhvert som det begynte å tikke inn nyheter om Lillestrømtap og NFF-delegater som «skreiv så blekket fauk» over et banner på tribunen.
Da NRK la ut nyheten om banneret på nett hadde vi høytlesning via mikrofonen på bussen. Vi noterte oss full seier mot Yngve Hallèn og hans Sogndal. Kan`ke stoppe oss vi er Vål`enga supporters!
Vi var tilbake i Oslo rundt 03:00 natt til mandag. Noen skulle på jobb morgenen etter og andre hadde tatt seg fri.
Alle var enige om at det var en fin tur!
Hmmm. Hva står det på disse bannerne da?
Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.
