Historieforlesning: LSK, pissing og bolebuksa til Tøffen
Vår kommentator Jørn Tysnes har opplevd mye på norske fotballbaner. Her kommer noen usminkede noter om LSK, pissing og bolebuksa til Tøffen. Blant annet.
Tekst: Jørn Tysnes
Det hele starter nok med LSKs nye tid etter opprykket i 1976. De har en vanvittig selvtillit med ekle breiale folk som Iver Pellfoch, Ivar Hoff og Svein Skoglunn mfl. De innfører nonamatørkontrakter, en slags semiproffkontrakt med spillerne. Dette skjer i en tid hvor VIF rykker ned etter noen magre sesonger.
Den geografiske avstanden mellom Oslo øst og nedre Romerike gjør jo at dette nyopprykka laget med høy sigarføring (ja, de røyka faktisk sigarer) ble ansett som en stor trussel. Tom Lund var verd mer enn hele VIFs spillerstall tilsammen, og de inntok norsktoppen i tillegg til å slå Ajax i e-cup.
Supporterhatet eskalerer sånn rundt 84-85 når VIF faktisk tar tilbake tronen i Norge. Det er fra den tida jeg kan huske de første oppgjøra mellom supportere på og utenfor tribunen. På Bislett hadde politiet bra kontroll, det var på Åråsen det smalt. Romerike PKs brutale oppførsel mot VIFs supportere var velkjent, og en av årsakene til at det alltid var mye bråk. Hatet mot selve fotballaget LSK er egentlig – og til dags dato, etter min mening, litt tilgjort og medieskapt.
Høydepunktet er Bertil Åmans urinering på Tom Lundstatuen i 1990. En grense i norsk supportervirksomhet er overtrådt, og dette skaper sinne og aggresjon hos fugla som lever i mange år.
Få supportere husker dette idag, og det såkalte hatet er mer eller mindre blitt symbolsk mer enn reelt, mens etter kampen i 90 blir VIFsupportere fulgt til togstasjonen av aggresivt politi – med enda mer aggressive schæferhunder. Idet toget er klart til avgang slipper politiet løs hundene inn på toget, og bolebuksa til Tøffen ser ut som en gammal vaskefille.
Etter 3 år i adecco er mye av de gamle hendelser bare en snakkis blant gamle Apeberget. Klanen er stifta og det verbale hatet har tatt over for det fysiske.
Det vi husker fra nyere tid , er de fantastiske tifo av ymse slag som Klanen, den gang de var kreative, lagde i forbindelse med kampene på Ullevaal.
Jørn Tysnes har fulgt Vålerenga i en mannsalder, og har vært supporter lengre enn de fleste klansmedlemmer har levd. Legendarisk for både radiosendinger og en rekke lengre bilturer.
