Klanen.no

På grunn av akutt tidsmangel og akutt sosial vegring har MortenN i dag valgt å intervjue seg selv i spalten «Knuse Brann».

Tekst: MortenN

I en hektisk hverdag har MortenN i dag funnet tid til å intervjue seg selv om sitt forhold til Vålerenga og forventninger til Brann-kampen.

Det er dager der jeg lurer på hvorfor jeg legger ned all tiden jeg gjør på å følge Vålerenga. Noen ganger har jeg til og med ikke noe godt svar. Men så kommer storkampene mot for eksempel Brann, og alt står så klart for meg igjen – og resten av verden står stille!

Jeg er altså i en slags bevegelse, mener jeg?

Tja, bevegelse – det måtte være Klanen det da?

Hva betyr Klanen for meg?

Vålerenga er livet og sannheten, Klanen er veien. Og veien er en imponerende organisasjon med mange bra folk som får til fryktelig mye! Samtidig er det viktigste for meg at jeg kan dra på kamp med gode venner, i en bra setting. Hadde det ikke vært for Feite Frode, Jossi (t.h), Bønna og alle de andre i DiscoBoys hadde ikke Klanen hatt det samme innholdet for meg.

DiscoBoys?

Ja, vi kaller oss det. Eller det utvidede Barry Barry om du vil.

Jeg skjønner faktisk ikke helt hva jeg snakker om nå?

Jo, det skal jeg fortelle meg. Klanen består av en lang, lang rekke med kompisgjenger. Noen «brander» seg sjøl mer enn andre, for eksempel Sirkus Vålerenga og Ikaros, eller for den saks skyld Bøkkebussen. Andre gjør det ikke, de bare går på kamp sammen. Alle disse gjengene utgjør til sammen Klanen, og alle disse gjengene er grunnen til at de fleste går på kamp – fordi fellesskapet i «gjengen» er sentralt.

Jeg skjønner. Jeg nevner Sirkus og Ikaros, som bygger «gjengen» sin på å være en ultrasgruppering, hva bygger dette «utvidede Barry Barry» sin på?

Jeg vil kalle det klassiske klansverdier som øl og tullprat. Vi løser jo ikke akkurat så mange verdensproblemer, men så skaper vi ikke så mange heller!