Klanen.no

EngaSang

…som dro på poengtokt til Molde, noen av oss 70-80 tilreisende dro på en lun lunchavtale med en av våre gamle helter fra de glade dager – Arnfinn Moen, før vi la ut på de siste kilometerne til nevrosenes bygd.

Av: Nimo W. Gasparini

Så kom vi opp til Otta. Der kom vi ikke lenger, for der sto Arnfinn Moen med sine lokale venner. På det ypperlige serveringsstedet – Pillarguri Café. Svenna hadde printa ut et legendarisk bilde fra cupfinalen i 1980, som Arnfinn signerte med glede.

Alt før vi hogde løs på den lokale «patenten» og begynte å prate om klubben i vårt hjerte. «Hva er det som skjer med det laget nå a?» var vel starten på samtalen fra Arnfinn sin side… Uten å gå i detaljer, så var vi alle enige om en ting: At det er ikke noe som er mer typisk Vål’enga enn å vinne fotballkamper når så og si alle forventer at vi taper, dermed var konklusjonen tre poeng på Aker stadion. Hvilke kloke konklusjoner man kan trekke etter en “patent” og noen Frydenlund (ja dem har det på Otta).

Vel framme i triste Molde, var vi optimister rett før kampstart, sjøl om man som trofast tribunesliter aldri er rolig før en Vålerengakamp… Noe heftig stemning var håpet langt mindre om, etter en kjapp titt inne på seksjonen vår, få mennesker, spredd utover hele tribuna. Hvordan vi hørtes ut på TV, har jeg ikke anelse om, men vi prøvde og jeg vil påstå at vi holdt det gående hele kampen gjennom. Cred til alle som var med og dro igang. Spellerne og benken hørte oss i det minste, vi kunne skimte latter og pekefingre mot oss når “vi vil ha motstand” ljoma 5 minutter før slutt. Deilig å se at dem bryr seg og setter pris på det som kommer.

Tornekrattet og resten av bygdas trofaste(?), hørte vi knapt. Den eneste lokale støyen kom fra Topp 3-lista over speakere som må dø, og “Her kommer Molde” på repeat. Men heldigvis ikke under kampen, som noen av oss har måttet pine oss gjennom, som har vært i dette spøkelsesreiret av en bygd alt for mange ganger. Dem skåra jo ikke. Ha, ha.

Ellers så er vel dere som ble hjemme denne gangen fornøyde med at dere slapp å se de kongeblå vinne en fotballkamp igjen? Skulle tatt seg ut å stå sammen og kjempe og vinne til slutt! Det gjør vi, men 70 stk i Molde etter stort sett negative vibber den siste uka, det er ikke bra nok. Det er i motgang vi skal vise oss fra vår beste side. Noen av oss gjorde det, resten får gå i seg sjæl. En mindre unnskyldning får være onsdag kl.19:00.

0-3, repeter det et par ganger, håper jeg tar feil, men e’kke sikkert vi får kose oss med den slags resultater i år… Heder til spillerne og Martin for vel gjennomført taktikk, vi så det med en gang at dette kom til å bli en kynisk kamp fra Vål’enga sin side. Det er riktig tankegang når du har spelt 7 kamper og står med en seier, når motstanderen attpåtil heter Molde og ligger på andreplass. Javel, så vil vi helst at Vål’enga speller underholdende fotball og danser seg til skåringer. Skåringer blei det nå, vakker fotball? Neppe. Men jeg mener at det er underholdende i seg sjæl og skåre tre mål og VINNE. Det er meg faktisk revnende likegyldig hvordan vi speller, så lenge vi vinner og skårer mål.

Magne Hoseth – god bedring, din nepe. Noen som husker tapet på Ullevål mot det samme Molde ifjor? Spellte dem sexy fotball og bydde Vål’enga opp til fest?

Advarsel! Eh, venter litt med stormende jubel og friskmelding, Verdal og FFK først…

Vi var der når Enga seira

PS: Du er en kuk og du veit hvem du er