Klanen.no

EngaSang

Ergo sum: tre enkle poeng til oss. Nesten ikke vits i å varme opp engang. Bare så synd spellera våre trodde det samme.

Av: Espen Bjørneseth

Anslagsvis 300 klansmenn, kvinner og barn hadde tatt turen til stripa dekket med roser. At de må dekke til stripa si med roser er selvsagt. Styggere høl skal du leite lenge etter i Norge. Drammen er som duggfrisk Bayer i solnedgang i forhold.

Kampen starta oppskriftsmessig, og vi tok verdensvant ledelsen med 1-0. Klanen hadde sunget fra før avspark, og det var ingen grunn til å gi seg med det. Noen folk med høy promille, og dertil liten selvinnsikt prøvde å starte en del, men med feil toneleie og feil tekst hos sangstarter blir det bare plagsomt.
Forsangerne sto noe spredd i første omgang, så det ble startet en del dobbelt. En gang gikk samme sang på likt, men den ene siden hadde kommet halvveis før den andre siden starta sangen. Unødvendig.

Etter hvert ble Engas tapre menn stående med lua i hånda og se på ett hardt arbeidende og til tider velspillende Molde. Vi sang med angsten i halsen, men vi sang godt. Vi trøkka bra! De klarer å utligne rett før pause og vi benytter pausen til bannskap og lindring av såre stemmebånd. Håpet om at vi skulle vise oss frem i andre omgang var likevel tilstede.

Spillera kommer ut til andre omgang, og vi håper gutta skal gjøre som i Drammen og feie over dem. Det håpet viser seg å være helt fåfengt. Måla renner inn i feil ende. Dem pisser rett og slett på oss. Mye frustrasjon på tribunen, men vi synger fortsatt. Faktisk synger vi nesten uavbrutt i andre omgang, og her er det på sin plass å trekke fram innsatsen til forsangerne. Det er godt å se slik innsats som dere viste under denne kampen. Jeg skal ikke påstå at vi var best i motgang under denne kampen, men det var ikke så veldig langt unna!

Kort oppsummert leverte Klanen som forventa. Det gjorde ikke Enga!

Faen!