En svett aften…

EngaSang

Etter at første omgang var igang ble imidlertid mine dystre spådommer gjort til skamme. Plutselig var det trangere rundt meg, trøkket var bra og enkelte av spillerne løp som om de hadde fanden i hælene. Innsatsviljen var der, enkelte gjennombrudd kom også og spillerne på banen var ikke så værst de heller.

Av: Erling Rostvåg

Spesielt la jeg merke til at «kongeblå» satt som ett skudd en eller annen gang midt i første omgang. Vi har kanskje litt å vinne på variasjon i første omgang, men trøkket var meget bra.

I andre omgang starter vi nervøst. Kanskje aner vi en sjanserik kamp der ballen ikke vil gå inn (det har vi jo sett før) og kanskje setter nervøsiteten seg litt for mye. Da er det positivt at Vestbredden starter sanger som Gaza kan henge seg på i periodene der Gaza svikter en smule. En ting vi er ekstreme på i denne kampen, er å la egne prestasjoner følge lagets prestasjoner. Jeg er ganske sikker på at jeg ved å lytte til ett lydopptak av publikum denne kampen kunne fortalt deg hvordan Vålerengas prestasjoner på banen er. Tør vi være så sjølgode at vi spør hva som kommer først av høna eller egget?

Slutten av andre omgang tar seg betraktelig opp tribunemessig. Av naturlige årsaker er det mye hat i sentrum og kanskje litt lite variasjon, men om ikke annet har vi bidratt til at ryktet om ”den fryktinngytende Klanen” sprer seg til alle avsidesliggende kroker i Norge som stiller lag i Norway Cup. Forståelig og fortjent er det også at såpass mye hat rettes mot en person som så til de grader gjør det han kan for å snu kampen på hodet.

For å oppsummere gikk det langt bedre enn fryktet, selv om skuffelsen sitter der, har vi nok mer positivt enn negativt å ta med oss fra denne kampen og med litt flere punche folk hjem fra sommerferie, bør det bli haraball mot Fredrikstad.

Panzer er tilbake – panzer er tilbake – næ næ næ – næ næ næ

Comments are closed.