Klanen.no

Vi har fått hodet litt over vannet etter torsdagens tap hjemme mot Stavanger Oilers, men det er fortsatt blytungt – vi var så nærme seier.

For da Christian Dahl Andersen satte pucken inn bak Steffen Søberg drøye tre minutter før slutt føltes det som å få et blyrør i hodet. Vi mistet, med rette skulle det vise seg, all tro på at dette skulle gå hjem. Og som kjent gikk det ikke, Stavanger Oilers vant 3-2. Vålerenga forsøkte seg også på å ta ut Steffen Søberg på slutten for å spille med seks utespillere, men det ville seg ikke.

Det er lett å gå i fella å skulle lete etter syndebukker etter et slikt tap. Det skal vi ikke annet enn å konstantere at Morten Ask – som har vært ute med en strekkskade – ikke var patent, han er fortsatt litt usikker med pucken fra sin sikkert fortsatt innlysende litt uvante backplass. Mange vil sikkert mene at Morten Ask hadde skyld i et par mål, men vår påstand er at vi ikke tapte kampen på det.

Vi tapte kampen av to grunner; vi mangler en måltjuv og Henrik Holm i Stavanger Oilers’ mål hadde en over snittet god dag på jobb. Holm er ingen stjerne, men torsdag kveld hadde han dagen. Når det er sagt; Vålerenga gjorde det tidvis enkelt for ham å være god.

Tobias Lindström stod for kveldens to av tre virkelige lyspunkter.

Først fikk han pucken servert av Jørgen Karterud, drar seg inn mot høyre, sakte venter han ut Andy Sertich som sklir ut og eksponerer Holms venstre side, og smokk sitter 1-1. Ikke mange minuttene senere bryter Jonas Oppøyen gjennom inn i sonen til Stavanger Oilers, fomler litt med pucken før han får pirken den til Tobias Lindström – som setter gummiskiva kontant i mål og Vålerenga er oppe i 2-1.

Snuoperasjon altså. Men det holdt ikke.

Kveldens tredje lyspunkt var lagmaskinen Vålerenga. Lokomotiv Vålerenga.

For Stavanger Oilers hadde tidvis voldsomme problemer med å knekke Vålerenga-koden. Stavanger Oilers møtte et helt annet Vålerenga-lag enn de er vant til, og dette satte dem tidvis helt ut av spill. Alle gutta kjempet som løver på hver eneste puck, de lot ikke Stavanger Oilers få et øyeblikks ro, og Vålerenga spillte fysisk.

Fysisk men ikke ufint. Og det fikk Stavagner Oilers ut av stilen. Blærete, selvhøytidelige, gull-mette spillere måtte plutselig jobbe for lønna, det må ha føltes virkelig uvant. Nå til dags skal jo som kjent alle motstandere bare legge seg i nesegrus beundring over disse gull-kalvene fra vest.

Men ikke Vålerenga.

Nå er et bare å løfte blikket mot lørdagen, da går turen til Kongsvinger, og selv om det ikke er noen treningskamp tør vi tippe en relativt enkel seier der. Så enkel at Vålerenga kan bruke den kampen til delvis å terpe på sitt eget spill.

Men, altså, ingen treningskamp. Gutta må gå i krigen der også, tre poeng er verdt like mye på Kongsvinger som i Jordal Amfi. Og Vålerenga må se opp for sin alltid største fiende; å gjøre seg selv dårlig når vi møter svakere motstand.

Opp i ringa!

God natt måltjuv, finn veien til Jordal snart…

Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.

Overblikkets samlede verk finner du her.