Overblikket: Den hemmelige klubben
Eneste tegn til liv er røyken fra krematoriet. Det er 9 dager til seriestart.
Så stille er det på Vålerengas nettsider at de må fylle plassen med informasjon om nye sponsorer og draktauksjoner. Heldigvis en og annen betraktning fra EspenB ispedd noen shots fra videopumpa – men ellers er det tyst.
For det er jo alt vi ønsker oss. Info om sponsorer. Draktauksjoner. Samarbeidspartnere.
Laget er jo ikke viktig. Hvordan det står til i troppen er jo ikke viktig. Hvem som er skadet – og kanskje til og med hvorfor, og i lykkeland; hvor lenge.
Det har gått sport i å være tyst i Vålerenga. Når man vet man ikke har sjansen på serie- eller NM-gull går man for gull i taushet.
Det er jo noe.
Vi er i det minste best på noe.
Misforstå oss rett; sponsorer og samarbeidspartnere er viktig. Det samme at du kan få kjøpt drakta til Espeland slik at den kan bli arkivert langt nede i et mørkt bomberom. Det er viktige saker.
Men det er ikke viktige saker uten info om det som er viktig; laget. Laget er alt, resten er B-vare.
Når det gjelder drakta til Espeland så er det sjokkerende at klubben velger å selge den. Man risikerer at noen kjøper den, tørker seg i ræva med den og pisser på den – før de brenner den opp. Det ville vært synd med verdens vakreste drakt. Blodskam. Så hvorfor selger klubben drakta da?
Vi skal personlig by på drakta hvis de fjerner navnet og nummeret hans! Forresten, navnepatchen vil vi ha, men ikke på drakta. Navnepatchen kan vi tørke oss i stumpen med, urinere på og så brenne opp. Ha!
…og vi venter fortsatt på at Fredrik Csisar skal krabbe baklengs naken opp Vålerengagata…
God natt Vålerenga, på tide å stå opp…
Overblikket mener mye om ishockey. Overblikket representerer ikke nødvendigvis Klanens offisielle meniger, selv om en blind høne som kjent også kan finne korn. Overblikket deler i vi-form, noe som henspeiler dets til tider noe oppblåste selvbilde.
Overblikkets samlede verk finner du her.