Klanen.no

Skikkelig midtveis i sesongen gjør jeg opp status for Vålerenga Fotball, og deler mine tanker om veien videre.

Vålerenga Fotball er og skal være et breddeidrettslag. Uansett hvor mange færre spaltemeter bredden får er faktumet uomtvistelig. Det å holde barn og unge aktive i den kongeblå er det vi først og fremst skal holde på med, ferdig snakka!

Gledelig er det at vi vinner eliteturneringa med juniora på Hamar, det viser at noe er på stell – ihvertfall på breddetoppen. Tre år på rad nå, og vi ser de begynner å sette sitt preg på Tippeligaen også.

Og det gir en klisterglidende overgang til Vålerengas elitesatsing – og herrenes a-lag – som nok en gang vies desidert mest spalteplass, også fra denne skribenten.

Finanskrisa

Vålerenga er inne i en lang og tung omstillingsprosess. Vi har, dog i likhet med store deler av fotball-Norge for øvrig, altfor sent tatt inn over oss at det er lavkonjunktur i verden. At finanskrisa til slutt skulle få utslag for inntektsgrunnlaget til norsk fotball burde ikke komme som noen overraskelse på noen. Det har det allikevel gjort, og alt for sent kom kostnadskutt i gang.

Skjønt – hadde det sittende regimet for fire år siden kuttet utgifter med femti millioner i året over natta hadde vi jo trodd de var splitter pine gale. Vi hadde faen ikke akseptert det.  Det gjelder ikke bare oss supportere, men sponsorer også.

Kanskje hadde Trøim vært fornøyd? I så fall hadde vi ikke vært fornøyd med Trøim. Ingen andre heller. Kort sagt: Det var nok ikke bare å ta den beslutningen, om den da i det hele tatt ble vurdert.

Hvem har skylda?

I disse dager er det blitt en slags konsensus om at noen må gå for at ting skal komme på rett spor igjen. Hvilket spor er det derimot lite enighet om, men det kommer jeg tilbake til senere. Den som «alle» har bestemt seg for skal gå er hovedstyrets leder Åge Petter Christiansen.

Det er hevet over enhver tvil at hovedstyret har vært med på å ta opptil flere uheldige avgjørelser. Kravet kan dermed synes særdeles betimelig. Men det var jo ett styre til med å tok disse avgjørelsene også? Det styret som er utpekt av hovedaksjonæren i London? Jeg synes vi hører lite om disse.

Hvem rår over makta?

Fakta på bordet: Vålerenga Fotball (det vi pleier på å kalle «klubben») har en samarbeidsavtale med Vålerenga ASA om driften av toppfotballen i Vålerenga. Spillere og (mange) ansatte lønnes av ASA, og er ansatt der. Det kan etter mitt skjønn bety bare en eneste ting: Vålerenga ASA har skyld i sitt eget økonomiske uføre.

Vålerenga ASA har da også hatt en viss utskiftning på administrasjonstoppen de siste årene, noe som viser at resultatene ikke har vært gode nok – og noen har måttet bøte for det.

Samtidig er detaltså mange som peker på at alle andre enn ASA er kålhuer om dagen, og også må ta ansvar. Det har vært pekt på supporterne, og vi svarte med innsamlingsaksjon og støtte. Og det har vært pekt på hovedstyret i klubben. Derifra har det altså vært vært mer stille, utover at det har vært tatt initiativ til et par informasjonsmøter og ulike utspill som ikke har slått veldig heldig ut i media.

I og med samarbeidsavtalen har hovedstyret gitt fra seg mye reell makt til aksjonærene i ASA. Det er hevet over enhver tvil at det å være et hovedstyre i Vålerenga Fotball, og være bundet på hender og føtter av en slik avtale, er en vanskelig øvelse. Det er i tillegg veldig vanskelig for menigmann å forholde seg til at det er flere styrer, flere ledere, samarbeidspartnere, investorer, avtaler og Gud veit hva. Når vi atter i tillegg aldri hører fra hovedstyret annet enn det de må si til pressen når pressen værer dritt, blir det ikke lett å framstå som troverdig hos supportere og menigmann.

Korsfest, korsfest?

Jeg vet per i dag ikke om det sittende hovedstyret i klubben er det rette til å lede Vålerenga videre. Men jeg vet at de burde bli mer synlige, og vise frem det de faktisk (positivt) for å ha min og mange andres støtte. Antagelig er den eneste muligheten man har for å oppnå ny tillitt og troverdighet å gjøre endringer i styret – slik mange krever.

Samtidig har jeg ingen gode kandidater til verken leder- eller styreverv på hånda – og da holder ihvertfall jeg meg for god til å kreve noens avgang. Dette bør kanskje også flere tenke på i dager som dette. Vi må faktisk huske på at dette er ubetalte verv, samtidig som det er ansvar som tidvis krever mer enn en heltidsjobb av tidsbruk – ihvertfall for styreformannen.

Respekt hvis de går

Skulle det imidlertid ende slik at hovedstyret (eller deler av det) tar skjerfet sitt og går, vil jeg si det står respekt av det. Det vil være en klar og tydelig beklagelse ovenfor medlemmene i Vålerenga Fotball!

Skulle de gjøre det, ser jeg ikke noen grunn til at styret i Vålerenga ASA ikke skulle gjøre noe lignende. Her har fremtredende forretningsfolk sittet med minst ei hånd på rattet, og sesong etter sesong mislykkes i å drive butikken slik hovedaksjonær Trøim ønsker: I null. Hvorfor ikke?

Jeg lar spørsmålet henge til ettertanke.

Uansett vil jeg vektlegge følgende absolutt tyngst: Vålerenga trenger alle gode krefter. Jeg ønsker egentlig ingen ut og vekk – men ting må funke! Vi må lage en organisasjon Vålerenga-folk tror på, og fylle den med folk som har gjennomslagskraft og tillit.

Og nå: Sport!

Om tungsinnet kommer snikende når man tenker på Enga og penga, kommer smilet minst like raskt når man tenker på Vålerengas bragder på banen. Kjetil Rekdal har skapt et ungt, sultent lag som har vinni mer og mer overbevisende i år enn sjøl de mest optimistiske kunne drømme om.

Selv KjellG viser tegn til entusiasme rundt spillet på banen for tida, og det er ganske sjeldent så langt ute i sesongen!

Kjetil Rekdal har sjøl uttalt at medaljene nå skal kriges om. Det liker vi! At det er utopi å ta igjen Molde veit vi, men medalje vil uansett være gull verdt for oss i år.

Til avslutning og konklusjon: Hva kan vi gjøre?

Den jevne supporter og Vålerenga-tilhenger kan og skal lite annet gjøre enn det vi er skapt for: Heie på Vål’enga. Det gjøres best ved å møte opp på kamp, og å støtte opp om innsamlingsaksjonen.

De som er ekstra ivrige, har tid og anledning – og et hjerte som virkelig brenner for klubben: Ta del i den livsviktige prosessen som nå skjer – omorganiseringa av klubben. Ikke krangle om detaljer og fortid – bruk hodet på framtida.

Hvis alle nå lever etter den gamle regel, skulle ting kunne ordne seg til det beste for den gode sak: Spør ikke hva Vålerenga kan gjørra for deg – men hva du kan gjørra for Vålerenga.

Morten Nydal er «distriktspolitisk talsmann» i Klanen og er redaktør på Klanen.no, men uttaler seg stort sett på egne vegne i spalten MortenNsDagbok.