Klanen.no

Jeg vil ha is! Is med strø på, og jeg vil at den skal vare lenge!

Ser at det er mye skadefryd og glede over ‘nyheten’ om at klubben rett utenfor Strømmen nå gisper etter økonomisk luft.
Vil vel påstå at endel ikke er klar over hvor ille det faktisk står til i egne rekker.

Tekst: LasseL // foto: Engamedia

Det er vanskelig å si at innsamlingsaksjonen «Det er vi som er Vål’enga» ikke har vært en rungende suksess. Folk har gitt, gitt og gitt igjen. Mange har laget bøsser, solgt kaker, gitt bort dagsomsetninger, satt foreldre opp mot hverandre, auksjonert bort drakter, effekter, kompiser og venninner i jakten etter midler som kan redde klubben vår. Ja, til og med en kirke har gitt bort kollekten til aksjonen.

Og på toppen av dette, har Trøim lovt å doble beløpet, som også er ganske gavmildt.

Det noen har vanskeligheter med å se er at aksjonen har samlet inn over 2 millioner (2.233.186 kroner for å være presis), som da kommer opp i cirka 5 millioner etter investorens innskudd. 1/3 av hva klubben mener de trenger for å overleve denne sesongen.

Jeg kan ikke si hvor mye penger som har kommet fra andre steder, som f.eks de anslagsvis 600.000 vi skal få fra FIFA da Diego Calvo visstnok er med i fotball- VM, men det virker som at vi ikke er ute av den røde budsjett-skogen riktig ennå. Jeg ser derfor ikke helt hva som er så festlig med situasjonen som klubben ved holdeplassen for Flytoget er i.

Jeg unner ikke de feig- fargede noe som helst godt. Sportslig sett. Altså PÅ banen.
I likhet med når de pannebåndbærende fra vestkanten ikke fikk mer lommepenger av pappa, syns jeg det var synd å miste en lokal konkurrent. Cupkampen viste vel at det er flere som syns det.

Jeg vil fryde meg om de langhårede kuene rykker ned, men kun pga sportslige, vel, prestasjoner.
At de forsvinner ned noen divisjoner pga dårlig økonomisk styring fra folk med utdannelse innen økonomi – som er ansatt for å ha kontroll på at klubben ikke kommer i økonomiske problemer (jo fler økonomer, jo mer underskudd?), ser jeg på som å miste en is på en solrik dag.
Om isen smelter og renner utover fingre og armer, får man en bit eller to før søtsaken er forsvunnet. Om man mister isen er det brått slutt. Ingen seremoni. Bare akutt skuffelse, som raskt går over.

Jeg vil ha en stor Enga soft-is med masse strø på som varer lenge. Jeg ønsker også at nabogutten skal få en soft-is. Mye mindre is selvfølgelig, og at strøet han valgte ikke smaker så godt.
Problemet nå er at vi har fått is fra en dårlig vedlikeholdt softis-maskin og vi ligger begge nede med veldig vondt i magen.

Ingen grunn til å le av det, syns nå jeg.

Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.