Dårlig dekning
Det med å sitte på pub og samtidig skulle rekke siste offentlige transportmiddel hjem er vel noe vi alle har vært utsatt for. Og slik var det nå med meg forleden dag også.
Tekst: LasseL // foto: EspenB
Samtidig er man så heldig at man har mange gode venner på etablissementet som alle skal ha klem, high-five, ”irie-irie man”- knyttneve og et siste farvel. Slikt gjør ikke slikt exiten noe snarere, og jommen skal ikke bartenderen ha betalt før man går også…
Og når man er ferdig med all kyss, klapp og peng dundrer Sporveiens blå italiener forbi.
Løping tar seg best ut i korte utfoldelser, spesielt når det er alkohyler innabords, ja – om man ikke står å ser på, selvfølgelig. Da er en stresset fyllespurt en sann glede å beskue. Bare hyggelig, forresten, til de av dere som fikk den gleden. I regnet…
For som så ofte skjer, så kommer en ulykke sjelden alene. I et fåfengt forsøk på å være mer edru enn jeg faktisk var, hadde det seg slik at mobilen hadde dårligere tid enn meg selv og føyk ut av hånden i en sirlig, men høy bue ut mot gaten.
Da jeg ikke liker slike touch-screen mobiler var det ingen knust skjerm, men heller 12 deler mobiltelefon spredte godt utover asfalten.
Hadde det vært kontroll på trikken, sparte jeg akkurat da 900 spenn på å ikke bli tatt, for den sporvognen hadde ingen begjær om å bli til jeg hadde samlet sammen meg selv og mine eiendeler.
Noe banning var berettiget, og vandringen hjem kom til en brå slutt da jeg passerte neste vannhull.
Etter flere forsøk på å få alle bitene til å passe sammen, og helst på innsiden av mobilen, var det bare å innrømme at mer teknisk anlegg enn å skru på en hårtrimmer, har jeg saktens ikke.
Men så har det seg sånn, at Kong Alkohol deler broderlig ut gode ideer jo mer man tilbringer i hans selskap. Dagens gode idè var å vende tilbake til gjerningsstedet, sende mobilen ut i luften med et kjekt underarmskast, og se den falle i bakken – og på ny materialisere seg som 12, og ikke èn mobil bit.
Og riktig nok passet hver eneste bit sammen slik de hadde gjort tidligere på kvelden. Det var bilde på skjermen og den ringte slik den stolt hadde ringt på sitt beste.
Det var da det slo meg…
Hva om vi tok med Daniel Fredheim Holm tilbake til der han ble skadet, løftet han opp i beina og slapp han på hue ned i bakken, så kanskje han hadde begynt å virke skikkelig igjen, han også?
Bare en tanke…
Bli med i Klanen du også. Og kjøp sesongkort.
