MortenNsDagbok: Hedersmennesker går til alters

Intet øye er tørt når Ernst snart får sin Marte. Selv lokalpressen viser interesse for paret som både har plass til både hverandre og Vålerenga i sitt hjerte.

I Klanen har det alltid vært kollektivet som har betydd noe. Derfor er det ikke slik at man bruker for eksempel nettsidene til å gratulere enkeltmedlemmer med ditt og datt, men så er ikke Ernst og Marte helt vanlige enkeltmedlemmer heller.

Vi snakker om hedersmennesker, helt unike folk – og det er vi som er heldige å få ha dem i vår midte – så jeg gjør gjerne et unntak for den gyldne regel.

Avisa Groruddalen har skrevet en artikkel om Ernst og Marte, og forteller en historie om to mennesker som har klart seg bra her i livet, til tross for noen hindre de fleste hadde sett mørkt på.

Av de to er det Ernst jeg kjenner best, om ikke annet av omtale. Han har vært Vålerenga-supporter i mange år. Han er et fast innslag på Jordal Amfi, og får med seg de fleste bortekamper også. Marte er selvfølgelig også med. De er godt innafor selve definisjonen av det å være supportere – evige og trofaste følger de sitt lag i tykt og tynt.

Når det butter som mest hører vi Ernsts kraftfulle lunger vrenge seg i Jordal Amfi i et helhjerta «Kom’gjen Enga!». Dette er en del av lyden og atmosfæren på Jordal for meg. Det er like selvfølgelig for meg at han bytter ut tran med øl i tribuneklassikeren «drekka tran i Moss-Moss-Moss», og selv om det ikke er lov å kødde med sangene våre – så har gamle tribuneslitere som Ernst lov til nettopp det.

Ernst er blind, men tar sitt handicap med godt humør. Vi har alle hørt historien om da Ernst ble gjenglemt på Lillehammer, ihvertfall har alle det om et lite øyeblikk.

Det var romjulsturnering på Lillehammer, spillera kom ut etter dusj for hjemreis – og der står Ernst og blomstrer for seg sjøl. Han venta på bussen, kunne han melde når spellera lurte på hva’n holdt på med. Men supporterbussen hadde reist uten Ernst, det hadde gått surr i  ledsageransvaret for noen og enhver etter fire kamper og langt flere pilsnerøl. Ernst ble med spillerbussen, og ble overlevert til supporterbussen ved første piss&røyk på vei mot Oslo igjen. Ernst tok det med sedvanlig godt humør, det gikk jo bra til slutt…

Ernst og Marte har det visst ikke bråtravelt med giftermålet sitt, de trives godt som samboere og forlovede. Det er ikke så viktig heller. Det som er viktig er at dere har hverandre, og at dere er en liten, trofast del av Vålerenga-familien.

Et eksempel for titusener.


Morten Nydal er «distriktspolitisk talsmann» i Klanen og sitter i Klanens styre, men uttaler seg stort sett på egne vegne i spalten MortenNsDagbok

Comments are closed.