LSK kommentar
Nå, flere dager etter lørdagens drama og eksplosjonsglede på overtid, gliser jeg av å tenke på det. Det er sånt som egentlig aldri skjer oss, i tidligere tider hadde vi tapt dette 3-1 med ni spillere på banen og to straffer i rævva. Vi hadde gnålt som de gjør på kanari-forumet. Det forumet har jeg moret meg storlig over før, og det er ikke mindre fornøyelig nå. Denne etter-kamp kommentaren krydres med gullkorn fra de illsinte selvlysende barna med hale.
Av: Kjellsen
«med seier her, lukter det tom 3 plass, når man ser på hva Tromsø har igjen…Akkurat mot Enga, driter jeg i hvor mange gule kort vi får og hvem som får de. Sålenge det ikke blir rødt selvsagt. Jeg vil se Søpla-spellera blø og grine seg ut av banen etter vi er ferdig med dem. Jeg vil se seier, og jeg vil se Søppel som har dritvondt i alle muskler og ledd etter kampen. Hvordan det skjer legger jeg meg ikke oppi.Tommy Skjerven, tusen takk NFF!!! Hater jævla enga! I dag skal Ullevaal brenne.»
Over er et lite knippe ord og utsagn fra dagene før kampen. Det er her interessant å merke seg flere ting.
Overmotet – de tror faktisk fortsatt at de er noe annet en et grisespillende lag fra en rundkjøring på vei til de svenske skoger.
Videre viser de sitt sanne jeg som nettopp det, grisespillende bøfler. Det hele avsluttes med dommerhat i forkant av kampen og det sedvanlige hovedfokuset på oss mer enn seg sjæl. Alt var med andre som det skal være før denne ene av to kamper i året hvor plasseringer og annet ikke betyr en dritt. Personlig var jeg dritnervøs. Det er få ting som er jævligere enn å se jublende tinnsoldater fra bøffeland på Ullevål.
«hvordan i helvete klarer han å knøvle den til corner!!!??? Helvete! Jævla fuckings Karim og knotinga hans! For ikke å snakke om den inngrodde passiviteten på dødball imot, lua i hånda!!»
Ja, sånn kan det sies etter ca 12minutter. Vi andre gledet oss med sang og gutteklemmer på tribunene. Apropos sang, personlig synes jeg det svinger rett bra her og der. Gamle klassikere alle kan er naturlig nok det som smeller best. Og det er spesielt mot LSK, RBK, Brann og Lyn (den gangen de fantes) de gamle slagerne har en ekstra trøkk over seg. Det blir så intenst bra å stå der sammen med medsupportere og bare hate så intenst samtidig som du er så jævla glad og spent. Nye sanger tar tid, de fleste sitter etter en sesong eller to. De som ikke sitter kasseres. Og sånn går nå åran.
Det jeg har merket meg i de siste er at det er en endring i de nye sangene som kommer. Fra å være rene vokale lydmurer, er mange av de nye etter mitt syn mer å se på som sanger som sammen med andre visuelle effekter som hopping og flagging blir et totalutrykk. En slik utvikling sammen med den gamle trauste stilen tror jeg kan kanskje være en god vei å gå. Sakte, selvfølgelig….
Tilbake til kampen og kanariforumets sure oppstøt:
«IKKE STRAFFE?????? horedommer, han treffer han i foten!!!!!!!!!!!!!! (jo jo, vi får da ha flaks av og til vi også…)»
Kippe hadde vært toppscorer som spiss. Lett!
«Fengor Ogude inn liker jeg ikke… tipper han er en meget bra spiller! Vi spiller jo bra, faktisk noe av det aller beste vi har prestert, men faller på egen sløvhet. Det pisset Karim driver med som skaper corneren skjer altfor ofte, ukonsentrasjon! Lett å bli frustrert over Nosa, men samtidig er han banens gigant. Uten ham er vi fint lite. Fullt mulig å snu dette!! Kom igjen nå Berg, søpla har mista sine kanskje to beste angripsvåpen. Hvis angrepslyst! Kjør på. Gå for seier. Herlig.»
Selv i denne fasen av kampen driver de og surrer. Ogude er ikke farlig, Kippe vil aldri bli en god spiss. LSK kjørte på og som nevnt tidligere, det er i denne fasen vi hadde fått flere tette og en haug i rævva før om åra. På mange måter var det skremmende og se hvor sårbare vi egentlig er når mitdbanen underpresterer og et par sentrale er ute.
Stemninga dabber av etter hvert som vi spiller svakere og svakere. Det er selvfølgelig ikke bra, men vi er nå heldigivis mennesker og ikke maskiner. Det er jævla individuelt hvordan man takler redselen for å tape mot LSK. Vet ikke om jeg liker ”vi gir alt for vårt kjære vål’enga” med en gang det er litt trått på banen, men det er det sikkert mange meninger om. Jeg ser på den sangen som noe man heller burde synge når det tydelig gis faen ute på banen. Dette styrer heldigvis forsangerne, med god hjelp av sine egne etter hvert godt utvikla ”tribune-sensorer”, som videre styrer sangvalg resten av kampene.
En helt annen ting og bønn fra flere: dropp ”vi skal voldta..” på hjemmekamper. Dette har da alltid vært en rein bortelåt.
«Fyyyyyyyyyyyyy Faaaaaaaaaaaaen. Takk for meg.»
Det ble stille i fjøset, vi kunne analtoge og vinke farvel til illsinte bønder. Det er et vakkert eventyr.
«Drit i Skjerven, dette roter vi vekk sjæl! Personlige feil, Pedersen byr på tre kjempemuligheter aleine i andre, og vi har et trenerteam uten tro på reservebenken. Dritt lei, dette skulle vi vunnet! Vi har erkefienden på gaffelen, men gjør ikke engang et forsøk på å gå for seier. DET svir aller mest! Symptomatisk at Berg kun fokuserer på dommer etter en av årets beste kamper for vår del.»
Det er jo litt moro med Hening Berg også, han skylder på dommeren uansett. Vi har jo Annans dragning mot høye kjekke menns rumpehull og påføgende dommertull, den dagen gullet glapp, friskt i minne. Forskjellen er at vi etter hvert heller kan more oss over geriatrisk avdeling på brakka i RBK, små mørke menn (æ bar nævn de)og deres forhold til hvite menns genitalier på en litt annen måte. Gullet glapp som følge av dommerfeil kan vi selvfølgelig si, men vi sier det ikke som han sutrekoppen Berg fra romerike, heldigvis.
Når vi vinner på overtid mot fugla er alt fint. Vi synger høyest, gladest og penest. Jeg kjenner jeg er såpass patriotisk glad at jeg ikke klarer å bekymre meg over om hvor høyt tromma og tinnsoldatene til kanari kunne høres til tider. Det er hevet over en hver tvil at den gjengen lager lyd, spesielt på Ullevål mot oss. Vi får lage lyd tilbake, men jeg kjenner jeg er stolt og glad for at vi surrer med vårt og ikke med deres opplegg. Vi må fokusere på vår måte og bør så absolutt bli bedre på flere områder. Styrken og sånn sett også det vanskelige med oss er at for å bli bedre må enhver gå i seg selv og gi det lille ekstra. Forsangerne og de som drar dette videre gjør en kjempejobb. Vi har to kamper igjen av fotballsesongen, dramatikken er over for i år. Vi får øve på Jordal vinteren igjennom slik at vi stiller enda sterkere til neste sesong. Men før det må vi alle gå i oss sjæl, gi jernet mot Tromsø, om ikke annet så for å hylle gutta.
Vi sees på Hønefoss.