Klanen.no

EngaSang

Vålerenga knuser Start 8-1, igjennom kampen bærer selvsagt stemninga preg av dette.

Av: Joachim

Fra min plass på 228 virka det som det var god trøkk på ståfeltet gjennom store deler av kampen. Etterhvert som måla renner inn ser Start mer og mer ut som utspilte drittunger fra Norway Cup, og stemninga blir dertil mer euforisk. Mot slutten var det omtrent umulig å skape noe trøkk bakfra, men sånn skal det også være i slike kamper.

Med to grupper av godt kjente forsangere på hver betongstolpe bakerst virka det som om vi fikk god kontroll på feltet. Den ene gjengen fungerte som andresanger for det andre og motsatt. I tillegg til dette var det en gjeng som hadde samlet seg nederst på feltet for å skape litt mer visuelt preg, og trekke vogna nedenfra.

Kort oppsummert får vi en boost etter den tidlige scoringa til Start. Folket gir på litt mer når uløkka er i anmarsj. En veldig fin runde med “I Oslo By” leder inn mot vorspielet. Rett etter utligninga (Start ledet jo faktisk 0-1) får man en liten down. Det tar seg ganske fort opp igjen. Frem til 2-1 scoringa var faktisk noe av det bedre denne sesongen, med tanke på variasjon av sangene. Mange gamle slagere utfyller noe av det litt for moderne preget vi har hatt i det siste.

Etter å ha satt norsk rekord i usportslighet tidlig, var det en velfortjent pipekonsert mot Starts nummer 10. Det er delte meninger om pipekonserter. De mest fundamentale er helt imot, uansett. Jeg personlig er for piping, men da skal det være skikkelig utspsyking. I kampen mot Start var pipinga mer en ynkelig form for sutring! Noe som ødela mer for oss selv, enn det psyket ut Owellokødden på Start. Ikke ødelegg sanger som er godt igang med pipekonsert. Vålerenga er viktigere enn sånne idioter. Straffer imot “vårt” mål f.eks. er noe annet …

Det drar seg til etter pause og kampen er snudd. Vålerenga er uslåelige på Ullevaal, men det er likevel en ganske slapp begynnelse på andreomgangen. Muri starter showet, 3-1. Kampen er i realiteten avgjort. Stemninga og innsatsen får seg en solid smekk, men herifra og ut står Vålerenga selv for grunnlaget.

Etterhvert som måla renner inn og finspillet fortsetter tar det seg gradvis oppover. Det hele ender til slutt i en stor, ubestemmelig sky av lyd og sang. Det synges litt her og litt der når alle er happy. To-punktsfordelingsstrategien med forsangerne har visse svakheter her, men så er det ikke en vane å vinne med slike sifre heller.