AaFK – VIF 1-0

EngaSang

Intet nytt under sola når Enga inntar danskebåten – en gammel eks avgjør kampen og enkelte Vålerenga-supportere er mer opptatt av å kle seg i oransje farger enn å vinne fotballkamper.

Av: Fredrik Ø.

Lite fra tribunen som er verdt å skrive hjem om, mangel på humor, punch og generelt lyd fra våre rekker. Mange av de faste sangerne mangler, og det merkes på sangstartinga og noen til å holde sanger gående. Vi får ikke oppretta noe ordentlig sangsentrum og det står så mange som overhodet ikke bidrar på tribunen rundt oss at det er lett å falle ned på “deres nivå”, fremfor å ha sangglade folk rundt deg som sammen gir alt av sine stemmebånd.

Kampen kort oppsummert: gutta blir jævlig slitne i varmen i 2. omgang, dommeren snyter oss for en soleklar hands og får høre det ettertrykkelig. Alltid deilig å ha noen å skylde på, men det ble helt avgjørende for kampen og det er enkelt og greit svak dømming. Vi mangler en kriger og ballvinner på midten i Hæstad som var ute med karantene. Byttene til Andresen får ikke den ønskelige effekten og det måtte selvfølgelig bli et mål til Vål’engareplicaen rett før full tid.

Mange reagerer på at bare fire av gutta kommer bort til oss for å takke for støtten, kan ikke påstå at støtten på tribunen var så mye å takke for, men det er unødvendig. Jeg hørte flere som klaga på det etter kampen, de tar det som en fornærmelse etter å ha kjørt buss i 8 timer for å se en fotballkamp. Spillerne derimot tenker nok ikke helt sånn, jeg snakka med Fellah etter kampen, og fortalte hvordan mange supportere oppfatta det når gutta går rett i garderoben, og det beklaget han på vegne av seg selv og laget.

Bojans oppførsel etter kampslutt derimot var ikke til å ta feil av: han var utrolig skuffa og sa unnskyld for et surt tap. Jeg håper bare hans følelser for klubben overgår andre begjær og at en ny kontrakt plutselig ligger underskrevet på Valle.

Vål’enga Fotball ligger fortsatt som nr. 2 på tabellen og det sier i hvert fall jeg meg jævlig fornøyd med. Fortsatt mange poeng som skal fordeles, ingenting er avgjort. Spesielt ikke med tanke på at serielederen enn så lenge trenes av en pensjonert trønder rulla ut fra solsenga i Spania for et comeback i Adidas’ lekre joggedress.

Jeg så forøvrig ikke noe til Tom Ulseth heller, forhåpentligvis kan man framover dra på bortetur uten frykten for å bli uskyldig arrestert.

Over og ut for denne gang.

Comments are closed.