Det ER gøy på landet!
For andre gang på en drøy uke får vi se vårt kjære Vålerenga avgjøre kampen til vår fordel i løpet av tre magiske minutter. Jeg må ærlig innrømme at jeg kan venne meg til et par-tre mål på rappen hver kamp.
Skrevet av: Christian Arentz
For å trekke nok et likhetstegn med kampen på Åråsen, så må jeg spørre trenerapparat og spillerne om det er nødvendig å vente til andre omgang med å spelle fotball. Lave i presset, og lite aggressive i gjenvinningsfasen. Dette må vel gå an å rette opp? Martin må ha mye av æren for å snu disse to kampene, og han viser at han virkelig går for seier i kampen med de grepene han tar. Fortsett slik!
Før kampen prøvde Oddrane seg på noe greier på tribunen. Ikke veit jeg hva de kaller det, men var i alle fall noe sølvfolie og noe en har sett før fra den kanten. Er vel ikke så mye mer å kommentere om den saken. Likevel klarte de å gi oss en god følelse. For noen år siden fikk vi slengt ”Gøy på landet” i trynet fra Oddrane etter å ha mistet en 2-0 ledelse. I år var det vi som kunne kose oss over og konstantere at det faktisk er gøy på landet. Takk til Oddrane for at dere minnet oss på det da dere tok ledelsen.
Trøkket fra tribunen for vår del var litt varierende. I regi av sanggruppa blei det arrangert busstur med noe tidligere avgang enn de andre bussene. Dette for å kapre plasser på gunstig sted på tribuna. Dette blei en halvveis suksess. Det har også de foregående årene blitt arrangert dette til Skien med bedre hell. Sangsentrum ble muligens stående litt for lavt på tribunen, slik at sangene ikke ble spredt like enkelt. De gode gamle ropene sitter fortsatt, og var helt klart høydepunktene trykkmessig på tribuna. Flere henger seg på ”…parapapa, rapapa, Vål’enga.” noe som er bra. Dette er en låt som har potensial til å skape god stemning på tribuna. Da Odd tok ledelsen, dabbet det litt av rundt på feltet. Her har vi fortsatt mye å gå på, men vi var ikke halvgærne. Det er når vi ligger under og jager at gutta trenger mest støtte. Etter at målene kom raskere enn vi rakk å feire dem, tok også stemningen seg merkbart opp.
Moa speller som en gud om dagen, og Sæternes sitt innhopp gjorde sitt for at Moa fikk mer plass. Nå håper jeg at vi kan legge debatten om Moa sin sang på hylla, da vi ser en dansende Moa når sangen blir sunget etter kampen. Hæstad sitt seiersrop begynner å bli en tradisjon, noe vi kan like.
Til slutt vil vi bare få takke snuten og vekterne for at dere var såpass mange til å ”passe på oss”. Maken til et slikt politioppbud er vi ikke vant til. Vi følte oss veldig trygge der vi stod og holdt oss ”under oppsyn”, og det er godt å se at dere bruker skattepengene til innbyggerne i Skien til noe fornuftig. Snakk om å bruke tid og resurser på noe unødvendig. Trodde dere virkelig at det skulle komme en reprise fra Åråsen? Jaja, gratulerer!