Stemningsrapport Sandefjord

EngaSang

Komplett.no Arena gir på ingen måte en komplett følelse. Tribunen minner litt om den vi finner blant annet i Valhall og i Molde: Lang og få rader, det viste seg nok en gang at det å få en slik tribune til å synge den samme sangen samtidig er en utfordring.

Av: Espen Halseth

Slenger man på noen styrepils, blir resultatet at mange av sangene går alt for fort, som igjen fører til at de også dør fortere ut. Heldigvis ble det raskt startet opp nye sanger, gjerne fra flere deler av tribunen. Det var også tilfeller der det ble sunget to sanger samtidig og litt kaos. Ikke at kaos er direkte negativt, det er da trøkk på en måte det også. Mye bedre enn at det er stille.

I midten var det jevnt trøkk i fra spillerne varmet opp til flaggene ble pakket sammen. Det ble til denne kampen satt opp en sangbuss som klarte å ta oss til stadion i god tid før avspark, og alle spillerne fikk en personlig hyllest før de forsvant inn i garderoben igjen for en siste pep talk. På sidene var det naturlig nok ikke like mye synging, men på noen av de klassiske sangene, særlig etter 1-0 og mot slutten, virket det som at de fleste var med. Stort forbedringspotensial med andre ord, men vi fikk heldigvis god hjelp av gutta på banen med ett viktig mål og 3 poeng.

Det Komplett.no Arena mangler for sang, tar den igjen for hopping. Tretribunen ga god sprett og lyd, slik at det ble hoppet på vesentlig flere sanger enn vanlig, noe som må ha sett bra ut. Det ble brukt noe flagg, men her kan definitivt flere benytte seg av muligheten. Det er bare å plukke opp ett. Man trenger ikke flagge hele tiden eller stå å holde på ett hele kampen, men litt er alltid bedre enn ingenting.

Den nye versjonen av ”Ære være Vål’enga” har kjempepotensial, og kommer til å bli enda bedre når vi blir enige om når vi skal veksle mellom ny og gammel versjon. Av andre nyheter ble det sunget en tekst på Cidinho & Doca – Rap das Armas, en sang jeg tror vi kommer til å høre mer av i fremtiden.

Dette var nok langt unna de beste tribuneprestasjonene våre, men allikevel var det mye smil å se rundt omkring, folk koste seg på kamp og det er minst like viktig. Det begynner å spre seg en positiv holdning på tribunen nå, noe vi kanskje manglet litt i fjor. La oss holde på den. Rop mot dommerjævler og motspillere skal ha litt glimt i øyet, ikke ett genuint ønske om å drepe. Vi vant tribunekampen overlegent, men vi ble vel aldri utfordra heller. De hadde en tromme de dunka litt på, ellers sto de i skammekroken og holdt kjeft.

Comments are closed.