Klanen.no

Av: Frank von Brilledirk

Stemninga mot Sandefjord bar litt preg av regn, lite folk og en forholdsvis dårlig kamp. Når man taper på banen, kan man noen ganger kose seg med tribuneseieren. Fra tribuneskillet i Gaza hørtes det greit ut. Men det kunne vært langt bedre.

Før kampen bestemte også Oslopolitiet seg for å bruke budsjettet. Norske styresmakter har de siste årene økt bevilgningene kraftig, samtidig som kompetansen har stupt. Et 30-talls supportere deriblant den såkalte Charter-Svein fikk seg en tur på cella istedet for kamp.

Foto: Kevin Skjøthaug

Stemningen mot Sandefjord var ikke så god som den kunne ha vært. Det er mange faktorer som spiller inn på slikt. Men at større og større deler av familien føler seg forfulgt av Politiet bidrar neppe i positiv grad. Likevel kan ikke Klanen la seg knekke av dette, vi har vært med på værre ting før. Samtidig er det forståelig at motivasjonen til å gå på kamp, og gi alt synker fort, når det er som det har vært denne sesongen.

De første ti minuttene stod jeg sammen med «bakrekka» i Cola. På et møte i sanggruppa lørdag ble det lagt forberedelser til sangstreik i førsteomgang. Denne ble riktignok avblåst, men det var likevel litt forvirring i starten.

Med tankene alle andre steder enn sang, kamp og good-times rusla jeg ned på tribuneskillet for å få bedre oversikt. Inntrykket var likevel mye av det samme. Det er «bakrekka» som i hovedsak trekker lasset igjennom kampen, før de rundt slutter seg til.

Repertoaret som har satt seg denne sesongen fungerte veldig godt på midtfeltet. Sidene fulgte godt etter. På grunn av regnet var det nok mange «nedreslitere» som hadde søkt tilflukt for regnet. Istedet for å klage på dette, kan vi kanskje håpe at noen fikk smaken på mer og kommer tilbake neste år.

I tillegg kunne jeg kanskje ønske at enkelte sanger ble holdt igang enda litt lenger. Jeg kikket meg litt rundt, og så flere som forsiktig slengte seg på, men uten å tørre å gi på helt. Dess lenger og enklere sangen var, dess mer ivrige ble disse.

Den nye klappen på «Oslo By – St. Halvards menn» fungerer faktisk bra. Klapperutinen spredde seg enda litt utover. Nå er det kanskje mange meninger om klapperutinen, men den bidrar ihvertfall til å synke hele tribunen.

Alt i alt var det mye positivt, på tross av en dårlig kveld for Vålerenga.

En gang så var vi klubben for alle
Siste hjemmekamp ble feiret med et Tifoarrangement. Et enkelt banner med teksten «En gang så var vi klubben for alle», i svart og blå tekst, ble holdt opp fra innmarsjseremonien startet og til spillerne kom på banen. Et lite hint i retning klubbledelsen, som herrene Breen og Ulseth må ha fått med seg.

PS:
Flere ganger under matchen ble det dratt opp sanger mot egne. Frustrasjonen mot klubbledelsen er stor om dagen. Likevel er det viktig at vi står sammen underveis i kampene, så kan vi si ifra før, i pausen og etter kamp. Lokomotivet stod også igjen og sa klart ifra. Nok et lite hint i retning klubbledelsen, som herrene Breen og Ulseth må ha fått med seg.