TIL-VIF 2:0

EngaSang

En trist kveld i Tromsø. Tredje tapet på rad, skade på vår kanskje viktigste spiller for øyeblikket, og som supportere svikter vi nok en gang.

Av: Fredrik Ørstavik 

Jeg har aldri skjønt hvorfor noen gidder å heie på Tromsø, hvordan Tromsø by kan bli kalt for Nordens Paris eller hvordan tørrfisk kan bli en lokal delikatesse. Men det største mysteriet for meg er hvorfor folk bruker flere tusen kroner på å reise 1640 km for å dra på match når man uansett ikke bidrar fra tribuneplass. Fotball kan man se på TV2, du får til og med repriser og en lun pub eller sofa du kan betrakte den fra…

Stemninga i Tromsø var enkelt og greit elendig. Mer er det egentlig ikke å si, sanger blei starta, men kun et fåtall hang seg på. Kun et fåtall fortsatte å synge. Hele matchen gjennom. Flaut var det, for en Vål’engasupporter som trodde vi dro dit for å støtte laget og ikke bare se på fotball.

André Muri har vært vår klart beste forsvarsspiller i år, tragisk nok må han ut med skade. Forhåpentligvis bare noen uker.

Nå er det to ukers fotballferie, den kommer meget beleilig. Så må vi ikke glemme at vi har mer enn serien å spille for i år, Vål’enga går fortsatt for edelt metall 2009! Bohemene skal ha hevn når vi igjen møter Tromsø i cupens kvartfinale søndag 9.august kl. 16:00. Vi taper ikke tre ganger mot Tromsø på én sesong, to ganger på eget gress. Aldri. Du kødder ikke ustraffa med Vål’enga!

Førstkommende fredag er det trekning i UEFA Europa League som det så fint heter nå, alle gleder seg vel til nye eventyr i Europa? Vi går selvfølgelig for avansement, men kan uansett få gleden av å møte lag som Athletic Bilbao, Galatasaray, PSV Eindhoven, Fenerbahçe, og Roma. For ikke å snakke om mulige penger i kassa.
Europacup er Europacup lyder klisjeen for oss, det er bare å sette av reisepenger.

Ære være Vål’enga

Comments are closed.