Pauser…
EngaSang
Burde begrense seg til et kvarter, ikke to uker, det var vel søndagen et godt bevis på. Ikke bare for spellerne, men oss på tribuna også.
Av: Nimo W. Gasparini
På Vestbredden skjedde det vel fint lite, ikke en gang når man forsøkte å dra igang “kom igjen enga” klarte jeg å høre noe tydelig svar sjøl ved å legge godvilja til… Ikke så rart heller når tribuna er halvfull, med en liten porsjon av godvilje lagt til her også.
På Gaza var alt for mange opptatt av helt andre ting enn å synge. Krangling var blant tingene som sto på menyen, kult… Sånt blir det stemning av. Ikke at jeg har fått med meg absolutt alle detaljer rundt hva som skjedde, men et vagt bilde av situasjonen har jeg klart å danne på bakgrunn av hva enkelte som sto i nærheten kunne fortelle, samt det lille jeg fikk med meg når jeg bestemte meg for å komme bort når det blei fullstendig stans av vokal støtte.
Enkelt og greit, dem som ikke har fått med seg at det er satt en standard på midten av Gaza/bendit øvre/bandittsvingen/felt F/G/228, kall det hva faen du vil, kjært barn har mange navn, må ta en liten kontrollsjekk på hvor dem er hen i verden. Her må du tåle noen tilstander underveis, jeg sakser fra dokumentet signert tifogruppa og sangruppa trykt i Klansropet nr.80:
Det er irrelevant hvem du er, om du er unnfanget på Store Stå og døpt i Kjerka spiller ingen rolle, antall foruminnlegg uviktig, det har heller ingenting å si om hele trygda di går med i Sjappa. Det eneste som kvalifiserer er at du bidrar; Med sang, flagging, hopping og generell galskap på feltet. Vårt motiv for å stå i midten er utelukkende for å danne et sangsentrum, ikke for å se best mulig eller ha kortest vei til kiosken.
og fortsetter med:
Vi har sagt dette før, og må derfor legge til en presisering: De som ikke forventer å gå fra kamp med skrubbsår på leggen etter skraping mot setet foran, eller at det står tre mann per sete, har ingenting der å gjøre. Mayhem og kaos er hva vi søker, og vi forventer at alle som går inn på feltet ikke bare tåler, men liker og aktivt bidrar til å eskalere denne stemningen. Hvis du ikke tåler å bli dytta rundt og tryne ned en rad ved scoring har du ingenting der å gjøre.
Når detta er nevnt, så retter jeg en liten pekefinger til noen venner og kjente, dere veit hvem dere er, med disse ordene godt i minne, så betyr det ikke at det er greit å stå i en hel omgang ++ mens man dytter noen konsekvent i ryggen med et flagg. Ingen syns at det er kult, hadde dere gjort det med meg, hadde jeg garantert blitt like forbanna som dem det gjaldt. Og til begge leire: Er dere på barneskolen eller? “Jeg var på match før du var født”… “Jævla bestefar”… Bra jobba.
Ingen skal tvinges til å synge eller bidra, men ingen skal hindres i å gjennomføre hva vi ser på som nødvendige tribune”tekniske” tiltak for å opprettholde stemninga på lokomotivfeltet heller. Dette gikk i dass på søndag, men sånn er det noen ganger, putt det på kontoen for en dårlig dag, men skulle det skje igjen, spar det til pausa eller etter kampen, ikke la det gå utover resten for faen.
Nye utfordringer står for tur, første på lista heter Ullensaker/Kisa, bare navnet skurrer, hvem i helvete er det som ved stiftelsen av en fotballklubb finner ut at man skal ha en / i navnet…? Tøft, neppe.
For oss fra hovedstaden som helst holder oss unna disse strøkene av diverse grunner, kan det være interessant å ta en titt på hva wikipedia har å melde om denne “store landsbyen”, dog foran en viss annen landsby på lista over mest befolka steder i Norge… Jessheim
Hva gjelder Vål’enga, så er det kanskje en idé å starte kampen i 1.omgang og ikke en gang ut i det 70ende, skjer det, så er vi videre til neste runde sånn i åtte-draget i kveld våger jeg å tippe.
Når sola skinner, blir det valuta for penga, kanskje.