Vi taper aldri!

EngaSang

Endelig er verdens viktigste serie for Klanen i gang igjen. Vi reiste opp til Trondheim som skikkelige underdogs, en posisjon laget er vant med, og gjerne trives med. Enga er best når de slår nedenfra. Vi i Klanen har det ikke sånn, vi er størst, flest og best, og vi veit det.

Av: Espen Bjørneseth

Det var likevel solgt få billetter i forkant. Dagen før gikk ryktene på ca 370 solgte. Overraskelsen var derfor stor når vi entret Lerkendal inn på ett stappfullt felt. Trengsel er viktig for stemningen i mine øyne. Da er det lettere å dra med folk. Mye av grunnlaget er allerede lagt for å kunne trykke til skikkelig for å støtte laget, selv om en del sveiseblinde sjanglere også var tilstede på sin egen lett gjenkjennelige måte.

Vi har fått ny plassering på Lerkendal, nå står vi på langsiden med tak over oss. Det hjelper godt på trøkket. I alle fall hører vi oss sjøl bedre… Jeg sto midt blant de mer ivrige, og for meg hørtes vi til tider veldig bra volummessig. Vi dro i gang lenge før kampstart, og det gikk kontinuerlig i hele første omgang. Vi var samstemte, og stort sett sang vi samme sang alle sammen. Noen tilfeller av flersang-syndromet var det, men det må vi regne med når forsangere står spredd. God bredde i repertoaret var det også. Man går litt fort lei når noen få sanger går om og om igjen.

Etter pause hadde laget fått en i sekken, og frafallet av stemmer var merkbart. Sangene kom heller ikke som perler på snor lenger, selv om man forsøkte å trøkke til. 2-0 og 3-0 gjorde ikke synginga bedre. Vi dro til med ”vi knuser dere i håkki” og noen andre sanger som hjelper litt med å distansere seg fra underpresteringa på banen. Ei lompe på mål i løpet av kampen stimulerer ikke til høylytt sang og gledestårer. Jeg har likevel følgende hjertesukk:

Det er når vi ligger under laget trenger oss mest, men det er da vi svikter. Om folk kunne gå litt i seg sjøl, fremfor å bli potte sure med påfølgende drittslenging til alt og alle, ville vi stått sterkere. Når du har reist til Trondheim for å støtte laget, er det fint om du forsøker å fullføre 2 x 45 minutter. Sjøl sleit jeg som et helvete med å gjøre akkurat det i går, men jeg tror jeg fikk det til rimelig greit. Blir du med på det neste gang?

Comments are closed.