Nam, nam – dette smakte godt!
Det er mange som kommer til å si at det bare skulle mangle. At det ikke er spesielt imponerende å yte bra i medgang i en cupfinale. Allikevel skal vi gi oss selv en klapp på skuldra for noe som kan ha vært årsbeste på tribunen. At vi var best i førsteomgang og dermed også på 0-0 og 0-1 er heller ikke å kimse av.
Av: Erlink
Dette er ikke noen selvfølge, vi husker vel Nadderud for to uker sida? Festfotball, seriemesterskap og fullsatte tribuner, men ikke en lyd fra hjemmepublikummet. Å stå i svingen på søndag var det samme som å føle seg som en del av en massiv enhet. Full av selvsikkerhet og forakt!
I andre omgang er det noe mer usammenhengende. Vi lager masse støy, men folk er så gira at det å bli enige om hva man skal synge er vanskelig. Det var allikevel ingen tvil: Engas tolvte mann var med å spilte ut motstanderne.
Hva mer er det å si? Hva kan man si som ikke er følt på, smakt på, smilt av og ropt ut de siste dagene? Dette var deilig, det var stort. Godt å se egne initiativ for å varme kalde medsupportere. Det var varmt, det var glød i skjønne farger og folk som holdt bluss tok ansvar og viste at dette går an å få til på trygt vis.
Vi hadde kampen i vår hule hånd. Vi hadde stadion i vår hule hånd, og dekorerte den i nydelige farger, både før, underveis og etter kamp. Vi hadde en av de deiligste kveldene på lenge og godfølelsen sitter i enda.
Gratulerer med norgesmesterskapet!