Klanen.no

EngaSang

Dette er den første stemningsrapporten fra Ullevål som blir skrevet av en som står på Vestbredden i år. Jeg hadde gledet meg til å fortelle lokomotivet i banansvingen om hvor bra vi er borte hos oss på langsiden. Jeg hadde faktisk store deler av denne artikkelen klar i hodet før kampen. Skulle bare krydre den med smått og stort som skjedde under kampens gang i går.

Av: Espen Bjørneseth

Det ble ikke som jeg hadde trodd. Om du er sur for at Enga nok en gang kaster poeng ut av vinduet, så vit at Klanen også har ett ansvar når vi er på kamp. Vi har en deal med klubben om at vi får rabatterte billetter for å støtte laget når Enga speller. Vi skal støtte laget i tykt og tynt. Være der for gutta når det går trått. Vi er lagets 12 mann. Han som aldri svikter.
Synes du vi var der for laget i går?

Vi slår oss på brøstet og kaller oss Norges beste supportere. Vi er gruppa de andre ser opp til. Norges ledestjerne supportermessig. Det store toget ingen kan stoppe.
I tilfelle du har glemt det (eller ikke gadd å komme i går) så skal jeg minne deg på hvordan Klanen fremstod i går. Vi fremstod som bønder. Som møkk.

Vi synger elendig før de scorer, vi synger enda mer elendig etter de scorer. Vi er en jævla mumlegjeng. Vi trøkker til kun når vi disser han møkkamannen i svart som åpenbart dømte lag langt over sitt eget nivå i går. Da er vi bra. Folk synger. Høyt.
Og så er jo minuttene etter at Moa roter inn målet sitt bra. Da gidder vi. Har vi blitt en gjeng med jævla medgangs-supportere nå?

Man kommer gjerne trekkende med argumentet om at det ikke er så lett å synge når Enga er ræva. Men Enga var ikke ræva i går. Enga spilte ut tomgodset i store deler av kampen. Vi hadde sjanser nok til å avgjøre. Dessverre så scora vi ikke på sjansene våre… Da er det helt på trynet at folk piper på laget eller ikke gidder å synge. Klanen piper ikke på Vålerenga. Aldri. Det er forbeholdt bønder å hetse heltene sine på kamp.

Jeg står på gamle konge. Sangsentrum på Vestbredden. Det var tomt rundt meg før kampen var ferdig. Folk hadde gått hjem. Når ikke engang de som skal være kontinuitetsbærere sangmessig på Vestbredden gidder å bli til kampen er over, hvor faen skal det ende da?

Hva skal man gjøre?