Klanen.no

EngaSang

Lite å glede seg over i førsteomgang. Litt mer å glede seg over i andreomgang, men en tribunemessig stusselig kamp i konkurransen alt for få bryr seg om…

Av: Erling Rostvåg

Dette må være en av de værste kampene stemningsmessig i år. Ingen jeg snakka med hadde trua på seier i dag, kanskje det var grunnen? Vi begynner å nærme oss gammel mentalitet, der man ikke forventer noe av laget og alle tegn til positive takter blir mottatt som gavepakker ut av intet. Jeg sier gammel mentalitet og utelater ”god og” i uttrykket, for tidligere har det vært ett varemerke ”å slå til nedenfra og opp”. Det har vært noe som har tent Klanens mange sangstruper. Isteden for å bli inspirert til å gi ekstra, blir man stående å bite negler og snakke om hvor galt det kommer til å gå.

Hvis man skal være litt positiv (og det har jeg jo brukt forrige avsnitt på å si at man skal), kan man forklare stemningen med labert tilskuertall. Man kan også trekke fram variasjonen og humoren som tidvis glimtet til på tribunen. Det var mange stand-up komikere i svingen i dag på godt og vondt. Positivt at enkelte tør å starte sanger vi ikke synger hver eneste kamp og moro å se at stadig flere flagger under kamp. Og dersom du leser dette og tenker at du er på stadion for å SE fotball: slapp av, de fleste flagger når ballen er død og i korte perioder.

Alt er med andre ord ikke beksvart og vi skriver stemninga i førsteomgang av på kontoen for triste engangstilfeller.

Til slutt ett lite hjertesukk fra meg til Mr. Luton Shelton:
Actually Vålerenga are magic and tough vikings who does not cry to the judge unnecessarily. Behaviour like that is something players from whimp-clubs like Molde does. But keep scoring, we love that, actually.