Stemningsrapport fra VIF-RBK

EngaSang

Det var livlig i Cola, og jammen hørte vi ikke Vestbredden godt også. Variasjonen i sangen var ikke helt på topp, det gikk mye i det samme. Dagens store hit var «Enga er tilbake!». Det var utrolig deilig å kunne synge det igjen.

Av: Sanggruppa v/Lage Bøther

Det vi må ta tak i nå er uvettig klapping. Særlig merker vi dette i «I Oslo by». Så snart klappinga setter i gang raser tempoet opp, og Cola går fra å være samstemt til kaotisk, og sangen dør bort. Det gjør også at vilja til å sette i gang denne sangen blir mindre, ettersom man veit det blir en god repetisjon.

Vær så snill: ikke klapp i stykker sangen!

Ellers er det fremdeles mye hysjing når bredden og Miniklanen synger mot hverandre. Hva er poenget med det? Dem blir ikke hindra av at vi synger. Om det er så viktig å *høre* hva andre Enga-supportere synger, får en stelle seg et anna sted enn midt i Cola-svingen. Slutt med hysjinga i Cola!

«Jeg vil gjerne lide…» sitter bedre og bedre, men jeg håper flere deltar neste gang.

Bartepakket viste seg fra en svært svak side i går. Jeg trur det var en kombinasjon av flere ting som gjorde det, men en viktig grunn var nok at vi sang så godt som vi gjorde. Vi tok luven fra dem. Kjernen hørtes godt under kjerka, men knapt nok noen gang etter det.

Comments are closed.