Vålerenga Fotball må restruktureres
Det er innlysende at flaggskipet i norsk fotball skal være Vålerenga. Akkurat som det er helt logisk for alle at Klanen synger ut Tornekrattet, eller hvilken som helst annen norsk klakk, med en hånd på ryggen. Sånn er det bare.
Tekst: Espen Knutsen
Når julen ringes inn i 2012 vil Moldes stolthet, Republikken Makedonias generalkonsulat i Norge*, for andre året på rad henge nest høyest i julegrana der oppe, rett under fotballaget. Som om ikke det er nok har MFK legenden Ole Gunnar Solskjær som manager, en strøken stadion og en økende tilhengerskare på vei til Europa. Det henger ikke på greip. Vålerenga fra Oslo, med over 100 millioner å rutte med hvert eneste år, er Norges åttende beste lag. Vi spiller hjemmekampene våre på vestkanten, står uten trener, og har en stolt supportergjeng som snart ser ut som om den har blitt vaska på 90 grader.
Når bortimot et helt kontinent sitter med blikket stilt inn på uendelig, og ikke klarer å glede seg til jul, tok jeg skjeen i egen hånd. Forklaringen på at laget fra Makedonias koloni i Norge vinner og vinner, langt framfor nesa til Vålerenga må finnes, enten i forskningsmiljøet, i kirka eller hos PST. Forskeren på Blindern fikk Anakondablikket umiddelbart han også. Et tomt, uendelig blikk, før han mumlet noe om: «Ikke kom hit med sprøyt, les om Darwin», før han hilste til luen og gikk. Presten minnet om at:«miraklenes tid er ikke over». Overvåkingspolitiet visket: «Pussig at du nevner det, hele etaten sliter med mye av det samme problemet som dere. Det er tungt å ro, men ellers takk for tipset.»Jeg klamrer meg til utviklingsteorien, mens jeg angrer på å ha gått til politiet.
Vålerenga vil vinne igjen i 2013. Naturen vil gratulere oss med 100-årsdagen og Solskjær vil igjen forsvinne fra Norsk fauna.Det samme vil skje med Vegard Forren og Magnus Wolf Eikrem. Tjuvfisket avsluttes med at skipperen på reketråleren igjen vil få klage sin nød i alle kanaler, før han som det siste han gjør, slår av lysene på Aker arena.
Det er innlysende at flaggskipet i norsk fotball skal være Vålerenga. Akkurat som det er helt logisk for alle at Klanen synger ut Tornekrattet, eller hvilken som helst annen norsk klakk, med en hånd på ryggen. Sånn er det bare. Men jeg er lei av å bytte passfoto hver gang vi skal ut på tur, og jeg er sikker på at årsaken til at vi måtte vente i over 100 år, før vi ble et stabilt topplag, ikke skyldes at våre representanter for den moderne fotballen fikk noe så sjeldent som et kollektivt drypp. For meg er det innlysende at måten vi styrer på bakrommet for å bli stabilt gode,er så hinsides langt fra optimale. Det hjelper nemlig fint lite med flinke folk når kommandolinjene minner om politiets, på en grusom julidag. Og her er nøkkelen til hvelvet.
Joda, når aksjemarkedet av en eller annen grunn har mistet troa på en børsnotert bedrift sparkes lederen. Dette blir gjort for å gjenopprette tilliten. Ren psykologi altså, og de samme mekanismene gjelder selvfølgelig for oss.En ny rutinert trener, med trofeer på peishylla, vil være verdt sin vekt i gull. Her må det kavaskos på bordet og vi må sikte høyt. Det er også et problem når presten vi hadde på Vålerenga var mer kontroversiell enn hele A-laget til sammen. Det må kjøpes inn en klassespiss, og vi må skape rom for minst en medieprofil. En som ofte er dritgod, men som også er åpen om sitt syn på at salg av smuglersprit og atomvåpen over disk, er en god ting. Vi har et rykte å ta vare på, ikke glem det. Men helt ærlig, jeg tror ikke vi er i nærheten av en varig suksess, selv med ny trener og en profil eller to. Det kan gi et løft, men etter en tid er vi i grøfta igjen.
Tror du at det sitter 35 mennesker fordelt på fire separate styrerom og styrer Frontline, slik at skipper, besetning og last kommer trygt i havn? Selvsagt ikke. Den beste løsningen på Vålerengas problemer er at vi gjennomfører en form for styrt avvikling, og starter på nytt. Vi må bygge en mest mulig effektiv og rettlinjet organisasjon, hvor ALLE må trekke i samme retning. Det vil si at man legger alt til rette for at treneren og spillerne skal vinne titler. Legg merke til flertallsbøyningen i titler.
En tverrfaglig gruppe, hvor alle gode krefter jobber med et klart mandat må snarest settes i arbeid.Jeg er ingen ekspert på endringsprosesser, menrepresentanter fra styret i VIF fotball elite, VIF fotball, AS’et, Klanen og VIF, samt eksterne eksperter på endringerer for meg naturlige i en slik gruppe. Dybdeintervju av Siem, Reka, Martin og Tor Ole er nok heller ikke dumt i denne sammenheng. Mandatet må være klokkeklart. Finn den organisasjonsmodellen som er best egnet til at A-laget vinner seriegull år etter år?Kartlegg alternativer, risiko, konsekvenser for bredde, regler, trusler, svakheter,osv osv.Gruppens forslag til ny organisasjonsmodell legges frem for de aktuelle generalforsamlinger og der må stemmes.Noe i nærheten av dette, det er det som må til.
Mitt håp er at innspillet skaper debatt og at saken bringes til torgs der hvor den best hører hjemme. Hadde Vålerenga hatt en rettlinjet organisasjon hadde jeg selvsagt adressert til rett styre, men så enkelt er det dessverre ikke.
Jøss, lenge siden denne karen har uttalt seg, vil nok noen tenke når dem ser at jeg er på nett. Og ja, her er det liv. Det er bare det at jeg har rikelig med tid og energi mens jeg søker ny jobb innenfor kommunikasjon/markedsføring/media.
Også elsker jeg fortsatt Vål’enga, og da er man jo ikke redd for å kaste en brannfakkel.
God jul!
*Kilde: Wikipedia
Espen Knutsen er tidligere talsmann og styremedlem i Klanen. I dag er han utenfor styre og stell – men engasjementet er der fortsatt! Innlegg står for hans egen regning, og for ordens skyld – han er en helt annen person enn navnebroren med hockeysveis.
