Klanen.no

Stemningsrapport: Vålerenga – Lillestrøm

Tekst: Snorre Duun Strømsborg, EngaSang

På søndag var det klart for årets andre lokaloppgjør, men dette oppgjøret er av en helt annen karakter enn det vi hadde mot Stabæk i gymsalen, for nå var det bønda fra Romerike som skulle få kjørt seg! Et lag med supportere som har utnevnt seg selv til Norges ubestridte ener, som mener at Klanen har tapt seg voldsomt de siste årene. Dette er de samme supporterne som har samme tonefall på absolutt alt de har av sanger, så jeg sliter egentlig med å ta de seriøst. Og mye motstand på tribunen klarer de ikke å stille med, prøv litt bedre neste gang før dere åpner kjeften om oss igjen!

I dagene før kamp ble det meldt om stadige høyere tall på antall solgte billetter, og det endte med over 20 000 solgte, noe som må sies å være veldig bra, spesielt siden kampen gikk klokka 20, og påska allerede hadde begynt.

Med så mange folk på tribunen er grunnlaget lagt for en festaften, de gulsvarte på motsatt tribune gjorde det de kunne for å fyre opp stemninga før kamp med et bluss, ETT eneste lite bluss var alt de hadde å fare med, som i tillegg forsvant rett i henda på vaktene omtrent før det ble fyrt opp. Jeg er meget imponert! Makan til pyroshow har jeg ikke sett, for en «hevn» for vår blussing på Åråsen! Nei, nok om bønda, dem fortjener ikke mere omtale enn absolutt nødvendig.

Når det gjelder stemninga på våre tribuner synes jeg vi tidvis virkelig viser hva som bor i tribunemonsteret Klanen på sitt beste, men vi ser også at det er veldig stort forbedringspotensiale. «Hater hater hater Kanari – Lillestrøm ned i første» løfta taket i Bendit, spesielt tidlig i første omgang og vi er der vi skal være i en sånn kamp. Utover omgangen faller trykket på tribunen, og jeg har egentlig litt problemer med å se hvorfor. Det virker som om sangene ikke sprer seg utover mot sidene, og at fandenivoldskheten forsvinner litt hos folk. At det er mye feilpasninger på banen og at torpedofotballen vi så i fjor glimrer med sitt fravær får ta noe av skylda, men det er nok ikke forklaringa aleine. Når vi møter Lillestrøm bør det etter min mening være bånn gass i 90 minutter, ihvertfall på 228, men selv her er det mange med arma i kors og lukket munn, desverre!

I andre omgang synes jeg vi hever oss, men det er ikke bedre enn at vi er på det jevne. Når bøfla går opp til 0-1, så svarer vi straks med med samme sang(hater kanari) og lydnivå som i første omgang, jævla bra, mere av dette! Det er når vi får en i trynet på banen at gutta trenger støtten som mest!
Utover omgangen og fram mot 1-1 er det helt ok, ålreit variasjon i sangene, noen lydtopper, men gjennomgangsmelodien er fortsatt at litt for få bidrar litt for litt for sjelden, og det synes tydelig at vi er bedre borte enn hjemme, antall folk på tribunen tatt i betraktning.

Fra 1-1 og til kampens slutt dominerer vi derimot totalt, KFL virker resignerte, samtidig som alle med hjerte i blått aner muligheter for 3 poeng, og trykket fra tribunen er bra. Desverre ender kampen uavgjort, men ett poeng er mye bedre enn null poeng til oss og tre poeng til bøfla! Spesielt når man ser hvor godt «hele Norges Rosenborg» gjør det om dagen…

Til slutt noen tanker om sanger som blir brukt
«Vi gjør alt for vårt kjære Vål’enga» bør kanskje få seg en pause. Den har mista punchen totalt, og lager ikke noe trøkk overhodet lengre. Men at den kan dukke opp igjen ved en senere anledning ser jeg absolutt ikke bort ifra.

Derimot er det gledelig å se at så mange er med på klappinga «Oslo by – St Hallvards menn», den sangen har virkelig fått et løft! Viktig at alle hever arma i tillegg, det ser mektig ut!
Den nye sangen «Shalala Oslos Stolthet» sitter også bra, men har til gode å ta helt av på Ullevaal, kanskje når vi tar årets andre 3-poenger på hjemmebane mot Brann 7 mai? Ja takk!

Minner til slutt om kamp i Trondheim 2 påskedag, det er fortsatt både ledige kamp- og bussbilletter.
Alle mann til Trønderlag, i år så tar vi alt!